Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Diagram, tekst

Sortiment og forsyningskonsept

Et godt avtalesortiment og et robust forsyningskonsept skal bidra til at sykehusene får de varene de trenger til pasientbehandlingen. Egnede forpakningsstørrelser fra leverandørene bidrar til effektiv drift og minimalt med kassasjon.

Avtalesortiment

Avtaleartikler skal generelt tilfredsstille kravene i logistikkbetingelsene. 

Salgsenhet og innerforpakninger

Innhold i forpakningsstørrelser fra leverandørene har betydning for effektiv drift, arealutnyttelse og påvirkning på miljø for å unngå kassasjon                        Forpakningene skal være i tråd med beskrivelsene i vedlegg 2 «krav til den fysiske leveransen» og være godkjent av produsenten  

  Innkjøps- og logistikksystemet  

Avtaleartikler legges inn i kundens innkjøp- og logistikksystemer tilgjengelig for helseforetakene (HF) og forsyningssentrene (FS).

Dette vil være «lagerførte varer» som normalt bestilles inn på fast basis eller «bestillingsvarer»  

Kartlegging av logistikken

Som en del av markedsdialogen er det behov for å kartlegge logistikken. Eksempel på kartleggingsskjema ligger her

Formålet er å avdekke forhold som kan påvirke konkurransegrunnlaget og implementering og oppfølging i drift.  

 

Krav til lager og forsyningssikkerhet

Leverandør skal følge avtalens forpliktelser og etablere et drifts- og kvalitetssystem med rutiner som sikrer kontinuitet i vareforsyningen til helseregionene.

Ved leveringssvikt plikter leverandørene å stille med nøkkelpersonell som koordinerer og følger opp vareforsyningen, inntil forsyningen fungerer tilfredsstillende til kunden.  

Ledetid på ordre

Ledetid angir den tiden det tar fra en ordre er sendt over fra kunden og mottatt hos leverandør til leveringen av varene finner sted hos kunden

Leverandøren skal overholde en ledetid på maksimalt tre (3) virkedager for Helse Sør-Øst, Helse-Vest og Helse Midt-Norge og maksimalt fem (5) virkedager for Helse Nord-Norge. Dette gjelder med mindre annet avtales skriftlig.

For varer til FS vil det regionale forsyningssenteret og leverandør avtale ordre- og leveringsplaner, med fastsatte leveringsdag(er) og tidspunkter.

For varer til de enkelte HF-ene vil den enkelte kunden og leverandøren avtale leveringsplaner ved behov.

Konsignasjonslager

For enkelte anskaffelser vil det i tillegg til krav i logistikkbetingelsene, være behov for at leverandøren skal holde et konsignasjonslager eid av leverandøren eller låne ut instrumentarum. Betingelsene for slike lager vil komme frem av konkurransegrunnlaget  Avtalen følges i sin helhet opp av avtaleforvalter og aktuell kunde på HF.

Medisinsk og ikke-medisinsk utstyr og legemidler behandles iht. hvilke konsekvenser det har for pasientbehandlingen. Kritikalitet vil kunne være angitt i konkurransegrunnlaget med særskilte krav til sikkerhets- og eller beredskapslager

Medisinsk utstyr er klassifisert fra «1» til «3». Det mest kritiske er klassifisert som «1» og de med lavest kritikalitet er klassifisert som «3».

Ikke medisinsk utstyr er klassifisert som «4» eller «5».

Kritikalitet følges opp særskilt i driften ved oppbygging av lokale og regionale lager hos kunden og i forbindelse med rest/avvikssituasjoner hos leverandøren.

Kritikalitet vil kunne være angitt i konkurransegrunnlaget med særskilte krav til sikkerhets- og eller beredskapslager

 

Kritikalitetstyper

Kritikalitet type «1»  

Produkter som vil kunne skape alvorlige driftsstans og i verste fall tap av liv og helse dersom leverandøren ikke er leveringsdyktig

Oppstår en manglende evne til levering må oppfølging prioriteres umiddelbart. Eksempler er utstyrsavhengig forbruksmateriell, invasive trykksett, etc.  

Kritikalitet type «2»  

Produkter som er sentrale i pasientbehandlingen, men får ikke samme konsekvens som mangel på type «1» produkter. Det finnes alternative leverandører av produktet, men det vil kunne kreves særskilt opplæring før produktene kan tas i bruk. Eksempler er suturmaskiner, venfloner, spesialbestilte prosedyrepakker etc.  

Kritikalitet type «3»  

Produkter til pasientbehandlingen der det finnes en erstatning som kan dekke behovet uten at dette forstyrer driften i stor grad. Eksempler er bandasjer, sårprodukter, etc.

Kritikalitet type «4»  

Øvrige produkter som benyttes i pleie av pasientene, men det finnes alternative produkter i markedet for øvrig. Eksempler er bleier, avfallsposer, pleieprodukter, etc.

Kritikalitet type «5»  

Produkter som ikke benyttes i pasientbehandling eller pasientpleie

Det kan skaffes erstatninger for disse produktene i markedet for øvrig. Eksempler er toalett- og tørkepapir, skriver- og kontorrekvisita.  

Flere nye sykehus bygges uten sentrallager. Både nye og eldre sykehus har i dag kun små lager og forsyningsrom for utstyr og forbruksmateriell i forbindelse med pasientbehandling og driften.

Salgsenhet og inner-forpakninger  

Salgsenhet og antall stykk i innerforpakningene (forbrukerpakninger (F-pak) bør som et minimum være i en forbruksmengde egnet for levering til sykehusene i tråd med kravene til avdelingspakkelogistikk.

Eventuelle krav til bestemte maksimale størrelser på forbrukerpakninger vil bli angitt i kravspesifikasjonen og vil gjelde for levering til FS og HF

Krav til pakningsstørrelser vil måtte hensynta eventuelle områder der det finnes internasjonale faste pakningsstandarder.

Avdelingspakke logistikk (APL)

En ordre bestående av en eller flere sampakkede forbrukerpakninger (F-pak) som leveres for påfylling på forsynings-rommene (smålagre med skap og hyller) uten behov for lokal ompakking ved forsyningsrommene. 

Forsyningsrom på sykehusene for pasientnære artikler

Forsyningsrommene er utformet med faste skuffer i skap og hyllereoler som skal romme forbruksmateriell til pasientbehandling. Se bilde 1 nedenfor.

Ved endringer og oppgradering av forsyningsrom, vil man for innkjøp av nye skap eller skuffer følge standard størrelser på skuffer, skap og hyller

Produkter som får plass i en skuff, vil oppbevares i denne løsningen. Eksempler er produkter som sprøyter, operasjonsmateriell, sårbehandlingsutstyr, væsker etc.  der man normalt etterfyller nye varer 2-5 ganger pr uke

Produkter som enten i volum eller dimensjoner eller forbruk er større enn en hel skuff oppbevares i egne hyller. Eksempler på dette er store plastbeholdere, tørkepapir, bekledning, krykker, bleier, kopipapir, etc.  

Standard skuffer og skap
  • Skapene består av skuffer med dimensjonene: 10cm (h) x 40 cm (b) x 60 cm (d) eller 20cm (h) x 40 cm (b) x 60 cm (d).
    En minste APL-forpakning (Forbrukerpakning) skal være i en hensiktsmessig mengde ut fra et vanlig forbruksmønster på sykehus.
    Den bør ikke være større enn maksimalt 1/2 skuff (inntil ca. 10-12 liter) dersom ikke annet er avtalt. Se eksempel i bilde 2.
Hyller

Hyllene er normalt 80-100 cm brede. En minste forpakning bør i volum (F-pak) ikke overstige 30cm (h) x 40 cm (b) x 40 cm (d) dersom ikke annet er avtalt i kravspesifikasjon

For flytende tunge produkter skal salgsforpakning ikke bestå av tyngre produkter enn 10 kg  

En mann i hvit frakk i et rom med medisinsk utstyr
Bilde 1 - standardrom forbrukslager                                     Foto: Helse Sør-Øst
En handlekurv full av plastflasker
Bilde 2 - eksempel på pakning som passer i skuff     Foto: Helse Sør-Øst

 

 

Sist oppdatert 17.02.2025