​I sommer har Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune gjennomført en høringsrunde om reguleringsplanene for de nye sykehusene. Det er blitt hevdet at Byrådsavdeling for helse, eldre og innbyggertjenester i Oslo kommune i sin høringsuttalelse er skeptiske til planene. Helse Sør-Øst ser at byrådsavdelingen stiller spørsmål ved om det planlegges for god kapasitet, men oppfatter at høringsuttalelsen ellers gir tilslutning til hovedtrekkene i planene.

Byrådsavdelingen i Oslo kommune skriver at de er bekymret for at behovet for sykehustjenester undervurderes ved bygging av nye sykehus i Oslo. Kommunen mener det er ambisiøst å planlegge med at det på sikt vil være 15 prosent mindre bruk av døgnopphold i sykehus. Høringsuttalelsen understreker videre betydningen av at framdriftsplanen for bygging av nytt sykehus på Aker holdes. 

Når behovet for sykehuskapasitet skal vurderes, tar vi utgangspunkt i nasjonale standarder som brukes i hele landet. Modellene tar hensyn til utviklingen i sykdomsbildet. Befolkningens faktiske bruk av helsetjenester framskrives med bakgrunn i Statistisk sentralbyrås prognoser for befolkningens utvikling og sammensetning. Byrådsavdelingen stiller spørsmål ved om pasienter med innvandrerbakgrunn vil bruke helsetjenestene mer enn andre befolkningsgrupper. I følge Folkehelseinstituttet er innvandrere generelt mindre syke og bruker helsetjenester i mindre grad enn befolkningen for øvrig, men det er variasjon på tvers av ulike grupper innvandrere.

Det vil alltid være usikkerhet knyttet til framskrivninger. Sykehusplanene i Oslo har lagt til grunn framskrivninger frem til 2035. Helse Sør-Øst RHF har vurdert utviklingen i Oslo frem til 2040. Statistisk sentralbyrå forventer en lavere vekst i befolkningen enn tidligere antatt. Det er ikke korrigert for dette i byggeplanene, noe som gir en ekstra reserve i kapasiteten. Behovet for sykehuskapasitet vil være gjenstand for fortløpende vurderinger, og Helse Sør-Øst RHF vil også vurdere behovet for sykehuskapasitet i Oslo når trinn 2 på Aker skal planlegges. 

Oslo universitetssykehus har i dag 1550 somatiske senger. I 2035 vil sykehuset ha 1900 somatiske senger for å kunne yte tjenester for en større befolkning. Innen psykisk helsevern og rusbehandling har Oslo universitetssykehus 359 senger, og i 2035 er det planlagt for 426. Det er dimensjonert for 40 prosent vekst i poliklinisk aktivitet. Det er dessuten planlagt for at en lavere andel av sengene i Oslo vil være belagt med pasienter enn ved flere andre sykehus.  

Sykehuskapasiteten i Oslo i dag er god. I 2019 var 81 prosent av de bemannende sengene i Oslo universitetssykehus belagt, sammenliknet med et landsgjennomsnitt på 85 prosent. Beregnet med metoden som brukes internasjonalt, hvor alle sengene i sykehuset inngår i nevneren, var det i Oslo universitetssykehus i 2019 et belegg på 71 prosent. 

Når det gjelder somatiske senger, er det i den nasjonale modellen for dimensjonering av sykehus lagt inn en faktor for nye arbeidsformer, samarbeid og samhandling. Faktoren uttrykker en politisk ønsket utviklingsretning, bl.a. med økt vekt på hjemmebehandling. Faktoren er benyttet for lokalsykehustjenestene i Oslo. Det blir en vekst i antall senger i Oslo, men veksten blir noe mindre enn den ellers ville blitt. Dette utgjør 22 senger på Nye Rikshospitalet og 65 senger på Nye Aker. Det er disse sengene Oslo kommune viser til når byrådsavdelingen uttrykker at det er ambisiøst å planlegge for mindre bruk av døgnopphold i sykehus. 

Byrådsavdelingen i Oslo poengterer i høringsuttalelsen at kommunen selv har valgt å utvikle eget tjenestetilbud med vekt på mindre bruk av døgnplasser: «Kommunen bemerker at endringer i kommunens helsetjenestetilbud også viser utvikling mot redusert bruk av institusjonsplasser i sykehjem og helsehus, og oppbygging av tilbud i bydelene.» Oslo kommune har siden 2012 styrket de hjemmebaserte tjenestene og har lagt ned over 700 sykehjemsplasser. Også spesialisthelsetjenesten arbeider med andre og nye måter å yte helsetjenester på, med økt vekt på dagbehandling, digitale tjenester og hjemmesykehus.

Samhandling er høyt på agendaen, bl.a. gjennom etablering av helsefellesskapene, og sykehusene i Oslo vil samarbeide med Oslo kommune for å utvikle bedre og mer sammenhengende tjenester for pasientene. Vi ser fram til å arbeide videre sammen med Oslo kommune om å styrke sykehustilbudet og det samlede helsetilbudet i Oslo, for Oslos innbyggere, og for spesialiserte funksjoner for regionen som helhet og resten av landet. Det er behov for nye sykehusbygg, samling av fagmiljøer og økt sykehuskapasitet i Oslo. Det er dette utbyggingen av Oslo universitetssykehus handler om.