Overvåking av stråledoser gir bedre pasientbehandling

– Nå blir det enklere å følge med på stråledosene som gis til pasienter som får CT eller andre radiologiske undersøkelser. Det betyr bedre og tryggere pasientbehandling, sier viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF Jan Frich.

​Stadig flere pasienter utredes ved hjelp av bildediagnostikk med røntgen og CT. Strålingen fra disse apparatene skal overvåkes elektronisk på alle sykehusene i Helse Sør-Øst, via en regional doseovervåkingsløsning. 

Foto av Jan Frich

Jan Frich


– Løsningen gjør det lettere å følge med på, og sammenligne, stråledosene pasienter får innad på sykehusene, også regionalt og nasjonalt. Slik kan sykehusene enklere følge med på stråledosene og tilpasse undersøkelsene slik at senskader unngås, sier Frich.

Løsningen samler dosedata fra apparater på helseforetakene i Helse Sør-Øst i et felles system. Dataene sendes så elektronisk til Norsk pasientregister og videre til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, som registrerer gjennomsnittsdoser og følger med på om sykehusene holder seg innenfor veiledende doseverdier*. Stråledosene er jevnt over redusert de senere årene, men fortsatt er det noe variasjon mellom sykehusene. 

Spar​​​​er tid og optimaliserer stråledoser

Sykehuset i Vestfold startet å bruke den regionale løsningen for strålededoseovervåking i november i 2021, som det første sykehuset i regionen. Bente Konst, medisinsk fysiker på radiologisk avdeling og strålevernkoordinator, sier de nå sparer mye tid sammenlignet med tidligere.
Foto av Bente Konst

​Bente Konst​

​– Nå har vi en samlet oversikt over stråleapparatene og slipper å bruke tid på manuelt å hente ut data over hvilke stråledoser hver enkelt pasient har fått. Med få tastetrykk, får vi en oversikt der vi kan sammenstille stråledosene og finne fram til så optimal dose som mulig, sier Konst.

Hun legger til at radiologer og radiografer har tverrfaglige møter der de arbeider sammen om å korrigere og optimalisere undersøkelsene. Målet er å gi så lav stråledose som mulig og samtidig sikre god nok bildekvalitet. 

– For pasientene betyr denne løsningen at kvaliteten på undersøkelsene blir enda bedre. Pasientsikkerheten øker også fordi vi lettere kan følge med på om det er avvik i stråledosene eller feil på utstyret, sier Konst.  

Alt utstyret må ​​klargjøres 

En stor del av arbeidet med å få etablert doseovervåkingsløsningen har vært å sette opp alt utstyret som omfattes av strålevernforskriften slik at stråledoser kan rapporteres elektronisk. 

– Alle apparatene må konfigureres for å sende doserapport via bildearkivløsningen (PACS) og doseovervåkingsløsningen, til Norsk pasientregister, forklarer Konst. 

I dag er det rundt 560 apparater på sykehusene i regionen som skal avgi doserapporter. Dette gjelder primært utstyr med ioniserende stråling, som CT og røntgenapparater, men på sikt også ultralyd og MR. Det gjør det mulig også å sammenligne utviklingen i bruken av MR, ultralyd og røntgen.

– Vi har i denne omgang prioritert CT og røntgenapparater. Disse avgir størst stråledoser og det er her vi kan hente størst gevinst ved å optimalisere dosene, også fordi mange pasienter kommer igjen og behandles flere steder. Med denne løsningen får vi en samlet oversikt, i første omgang innen eget foretak, sier Konst, og legger til at det gjenstår å sette opp løsningen for nukleærmedisin og C-buer som brukes i forbindelse med ulike typer prosedyrer.

Den regionale doseovervåkingsløsningen skal også gjøre det lettere å samarbeide på tvers av sykehus. Den vil også forenkle innsamling av data til forskningsformål.  

Løsningen er foreløpig i drift ved Sykehuset i Vestfold, Akershus universitetssykehus og Sørlandet sykehus. Planen er at alle foretakene i regionen tar den i bruk i løpet av mars 2022, med unntak av Sykehuset Østfold som starter noe senere grunnet behovet for først å oppgradere radiologi- og bildearkivsystemet.


*De veiledende doseverdiene er et mål på hvor høye stråledoser det er forventet at en voksen pasient får ved radiologiske undersøkelser. Doseverdiene er basert på innsamlede gjennomsnittsdoser fra røntgenlaboratorier på sykehus og røntgeninstitutter i Norge. De veiledende stråledosene bygger på den dosen som 75 prosent av laboratoriene kommer under for en gitt undersøkelse. Det betyr at de 25 prosent som ligger over bør endre praksis i henhold til internasjonale retningslinjer.​​
 
 

​Le​s m​​er:

Se også prosjektside for regional doseovervåkingsløsning