Starter utredning av fremtidig behov for intensivkapasitet

Nå starter arbeidet med å utrede det fremtidig behovet for intensivkapasitet nasjonalt og i Helse Sør-Øst. I følge tall fra OECD er Norge det landet i Europa med høyest dekning av leger og sykepleiere per innbygger, men det har lenge vært en erkjennelse at intensivkapasiteten er for lav i sykehusene.  

Foto: Akershus universitetssykehus

​Utredningen er begrunnet i et oppdrag gitt av Helse- og omsorgsdepartementet tidlig i 2021 om å utrede fremtidige behov for intensivkapasitet i spesialisthelsetjenesten. Det er mange momenter som inngår når den totale intensivkapasiteten skal beskrives, beregnes og planlegges. Personell er en svært viktig faktor, men arealer, utstyr og sammensetning av kompetanse spiller også en viktig rolle.

– Vi ser frem til å starte dette viktige arbeidet. Det arbeidet vi starter nå vil ikke løse dagens utfordringer med kapasitet, men vil forhåpentligvis føre til en bedre kapasitet i fremtiden, samt gode planer for å trappe opp kapasiteten ved pandemier, masseskadesituasjoner og andre hendelser som krever endring i prioritering og organisering av intensivtjenester, sier Anders Debes. Han er avdelingsdirektør for somatikk og rehabilitering i Helse Sør-Øst.

I en første fase av kartleggingen er det etablert en interregional styringsgruppe med representanter fra hvert av de fire RHF-ene, samt representanter fra de tillitsvalgte og brukerrepresentanter. Anders Debes leder styringsgruppen på vegne av Helse Sør-Øst RHF. Helsedirektoratet er også representert i arbeidet.

Fredag 17. desember møttes styringsgruppen til et første konstituerende møte.

– Dette møtet ble et godt arbeidsmøte, der vi primært fokuserte på felles oppdragsforståelse, avgrensning og videre prosess. Utredningen vi nå går i gang med som følge av oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet vil naturligvis legge til grunn og bygge videre på tidligere utredninger som er gjort rundt intensivkapasitet, sier Debes.

To faser

Arbeidet skal gjennomføres i to faser. I en første og interregional fase vil arbeidet dreie seg om å tydeliggjøre definisjoner innenfor intensivkapasitet og hvordan man bør innrette beredskapen når behovet varierer på tvers av regionene. 

– Det er viktig at helseregionene og hvert enkelt helseforetak har en felles definisjon på hva intensivkapasitet innebærer, dette gjelder bl.a. sengekategorier, ressursbehov og utstyrsbehov. I dag er det noe ulike beregninger som ligger til grunn, sier Debes.

I den første fasen skal det etableres en arbeidsgruppe med fagpersoner fra helseforetakene, fordelt med geografisk spredning og slik at ulike deler av den intensivrelaterte tjenesten er representert. Denne gruppen vil være klar før nyttår.

Den andre fasen er en regional fase. Her vil utredningsarbeidet knyttet til intensivkapasitet regionalt/lokalt gjøres innenfor hver helseregion med bakgrunn i et eget mandat, basert på definisjonene fra den første fasen.

Målet med begge fasene er å utarbeide en rapport som skal beskrive fremtidig behov for intensivkapasitet og -beredskap. Videre skal rapporten beskrive hvordan intensivkapasitet skal defineres og beregnes. Rapporten skal også beskrive hvordan man skal innrette beredskap for pandemier, masseskadesituasjoner og andre hendelser som krever endring i prioritering og organisering av intensivtjenester.