Sykehusene har gode beredskapsplaner

De fleste sykehusene i Helse Sør-Øst er i beredskap, og de følger de beredskapsplanene de har laget for pandemien. – For å redusere det samlede presset på helsetjenesten, var det nødvendig å iverksette tiltak i samfunnet, sier administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Terje Rootwelt.

Belastningen på sykehusene har vært stor i lengre tid på grunn av økt antall covid-19-pasienter, andre virussykdommer og mer sykelighet i samfunnet.

– De kontaktreduserende tiltakene som regjeringen har iverksatt reduserer neppe antall innlagte med covid-19 de nærmeste ukene, men de vil bidra til at samlet belastning på helsetjenesten blir litt mindre enn den ellers ville blitt, sier Rootwelt.

De siste dagene er det flere som har trukket fram en rapport fra 2020 som antyder at sykehusene i Helse Sør-Øst kan håndtere flere enn 2 500 covid-19-pasienter med om lag 700 på intensiv.

– Det var en rapport som beskrev en kriseplan som sa hva vi maksimalt kunne få til i en veldig kort periode. Da ville alle ressurser blitt brukt til dette. Planen beskrev høy risiko i gjennomføringen og redusert kvalitet i pasientbehandlingen. All planlagt behandling ville blitt utsatt, og et slik scenario er det ingen som ønsker, sier Rootwelt.

Han sier at sykehusene har utviklet egne beredskapsplaner med trinnvise tiltak for å kunne øke kapasiteten i takt med belastningen. Det er disse planene sykehusene nå benytter når de er i beredskap.

– Sykehusene tar blant annet i bruk områder i sykehusene som til vanlig ikke er brukt til intensivbehandling, slik som overvåknings- og postoperative enheter. Det kan vi gjøre når vi reduserer planlagt kirurgisk behandling og annen planlagt aktivitet, sier Rootwelt. I dag har noen sykehus opp mot dobbelt så mange pasienter på intensiv som de normalt har kapasitet til.

Når sykehusene tar ned aktivitet, fører det til etterslep av pasienter som må vente på behandling.
– Det er mange ansatte som arbeider langt utover vanlig innsats for å få dette til å gå rundt, sier Rootwelt.

Han mener det er viktig å bygge opp intensivkapasiteten i Norge.
– Før pandemien ble det laget en nasjonal utredning om hva som bør være intensivkapasiteten. Den anslo at vi bør ha minst fem plasser per 100.000 innbyggere. Vi lå på 4,9. Situasjonen viser nå tydelig at vi lå for lavt. Vi må høyere opp i antall faste intensivplasser, sier Rootwelt.

Direktøren i Helse Sør-Øst RHF sier at dette arbeidet er i gang, men at det tar tid.
– Utfordringen med å utvide kapasiteten permanent, er at det krever utdanning av flere intensivsykepleiere. Det tar mer enn halvannet år. Vi har derfor økt antall utdanningsstillinger for intensivsykepleie betydelig, men dessverre tar det tid før disse er ferdig utdannet, sier Rootwelt.

Han minner om at landet nå er i en krevende situasjon, og at de fleste landene i Europa har de samme utfordringene. – Jeg vet ikke om noen land som møter pandemien uten å gjennomføre tiltak i samfunnet. Jeg tror ikke det er mulig å ha et helsevesen som tåler enhver pandemibølge, uten at også resten av samfunnet må tilpasse seg, sier Rootwelt.