Spesialist i psykiatri ved Oslo universitetssykehus Petter Andreas Ringen har gjennomgått 145 publikasjoner fra de siste 20 år om psykisk helse og epidemier.

- Helsetjenesten spiller en viktig rolle når det kommer til primærforebyggende tiltak, skadereduksjon og behandling innenfor psykisk helsevern og avhengighet. Men hver og en av oss har et ansvar for å ta vare på hverandre i den situasjonen vi befinner oss i nå, sier Ringen

Ringen har utarbeidet en rapport der han har samlet kunnskap om pandemiens effekter på psykisk helse, for den generelle befolkningen, for pasienter med psykiske lidelser og for ansatte i helsevesenet.

Initiativet til rapporten kom fra Caroline Pegg, leder av beredskapsteamet i Klinikk psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus, forteller Ringen som er avdelingsleder i Forsknings- og innovasjonsavdelingen i klinikken.

- Formålet var å raskt få oversikt over kunnskap som kan gi grunnlag for handling under den pågående epidemien, forteller han.

Overrasket

Tidligere og pågående studier viser at det ved en langvarig epidemi kan oppstå en høy forekomst av symptomer på stress, angst og depresjon i den generelle befolkningen. Dette skyldes blant annet reaksjoner knyttet til redsel for at en selv eller de nærmeste skal bli smittet, men også generell usikkerhet og redsel for økonomiske konsekvenser.

Ringen er overrasket over at risikoen for posttraumatisk stresslidelse øker så mye som tidligere epidemier viser. Dette gjelder de som har blitt syke, men også deres familier og helsepersonell.

I en undersøkelse av den generelle befolkingen i Kina fra januar 2020, med 1210 respondenter fra 194 byer, fant man at 54 % rapporterte moderate eller alvorlige psykiske plager av Covid-19 smitteutbruddet. 85 % av respondentene tilbragte over 20 timer daglig i hjemmet. De dominerende plagene var angst og depresjon. Kvinner, studenter, de med fysiske symptomer og de som vurderte sin somatiske helse som dårlig hadde mer psykiske plager enn gjennomsnittet.

Gode tiltak

For befolkningen generelt og utsatte grupper peker Ringen på viktige og grunnleggende tiltak som bør gjennomføres. Korrekt og oppdatert kunnskap om smittevern som når alle, samt regelmessige informasjonsoppdatering om epidemien, er viktig. Det er også viktig å identifisere personer som er i risikosonen for å utvikle psykiske lidelser. Flyktninger og andre med dårlige nettverk kan være spesielt utsatt. Dårlige norskkunnskaper kan hindre tilgang til viktig informasjon.

- Kunnskapsspredning er sentralt og viktig, og der gjør vi mye i Norge allerede. Men det er viktig at personer som er i en risikosone blir identifisert. Dette er viktig både for helsepersonell, men også for den generelle befolkningen, påpeker Ringen.

Ringen understreker at det er viktig at vi alle tenker gjennom hvilke situasjoner som kan gi risiko for psykologiske skader, og hvilke personer rundt oss som kan være utsatt. Dette kan spesielt gjelde personer som har plager eller utfordringer fra før, eller personer som er i en situasjon der de er sterkt eksponert. Dette gjelder blant annet ansatte i helsevesenet, i butikker eller politi.

Helsepersonell

Data fra den pågående Covid-19-epidemien i Kina viser at 70 % av helsepersonellet ved sykehusavdelinger for behandling av pasienter med Covid-19 hadde psykiske plager. En stor andel hadde depresjonssymptomer (50%), angst (45%) eller søvnløshet (34%).

Kilder til disse plagene kan, ifølge Ringen, blant annet være en følelse av sårbarhet og kontrolltap, redsel for smitte, bekymring om familiens helse eller mangler ved smittvernutstyr.

- Det er en tøff virkelighet allerede for helsepersonell på mottakene, derfor er god informasjon og tilgjengelig smittevernutstyr avgjørende. Det er også viktig å ta vare på hverandre kollegialt og legge til rette for gode hvilemuligheter. Alle trenger å hvile, sier Ringen.

Pasienter med psykiske lidelser

Pasienter med psykiske lidelser og rusavhengighet er i utgangspunktet mer utsatt for økte psykiske plager ved en epidemi enn den generelle befolkingen. Tap av de vanlige kontaktpunktene med helsepersonell vil kunne virke forsterkende på slike mekanismer, understreker Ringen.

Overfor denne pasientgruppen er det viktig at helsevesenet legger godt til rette for ivaretakelse gjennom alternative behandlingsmetoder som blant annet telefon, og videokonsultasjoner. Identifisering av risikogrupper er også viktig.

- Man bør gjøre en individuell vurdering av hvem som er mest sårbare for forverring og prioritere disse. Dette for å forhindre en forverring av psykiske plager, og forhindre innleggelser i akuttavdelinger, sier Ringen.

Det ligger et ansvar på oss alle om å være spesielt oppmerksomme på mennesker i egen omgangskrets som er spesielt utsatt og gjøre en innsats for dem.

- Hvis du kjenner noen som sliter så ta kontakt. Bruk de mediemulighetene som finnes, enten det er telefon eller gjennom sosiale medier.  Det er også mulighet for å gå turer så lenge man holder seg innenfor de til enhver tid rådende smittevernrådene, sier Ringen.

Eldre

Å holde kontakt per telefon eller sosiale medier og gå turer er også viktig overfor de eldre i samfunnet, som er en annen sårbar gruppe, understreker Ringen.

Eldre er en kjent risikogruppe for alvorlig infeksjon og som i tillegg er mer utsatt for å bli isolert på grunn av mindre evne til å benytte elektroniske kommunikasjonsmidler. De vil derfor kunne lide av mangel på informasjon, som i seg selv er en risikofaktor, og en enda sterkere følelse av isolering fra verdenen omkring.

Barn

I de publikasjonene Ringen har gjennomgått er det ikke funnet artikler som spesifikt omhandler barns psykiske helse under epidemier. Det er uansett viktig å merke seg at barn kan bli spesielt utsatt på flere måter. Det vil være behov for tilpasset og korrekt informasjon og viktig med andre angstdempende tiltak, understreker han.

Påsken

Med påsken på vei, med flere fridager, og et enda mer lukket samfunn er det viktig å gjøre det beste ut av situasjonen og å passe på hverandre, understreker Ringen.

- Fri er også en positiv ting. Alle som har mulighet bør benytte anledningen til kvalitetstid med familie, komme seg ut i naturen og gjøre felles aktiviteter.

Ringen oppfordrer også til å benytte etablerte støttetelefoner som blant annet Mental Helse (nummer 116 123) og Kirkens SOS (nummer 22 40 00 40).