Digital patologi

Digitalisering, dvs. skanning av objektglass med vevssnitt - gjerne kalt digital patologi, er sammen med molekylærpatologi, et av paradigmeskiftene innen patologifaget. Mulighetene teknologien gir for nye arbeidsmåter og for senere bruk av kunstig intelligens, virker svært lovende. Internasjonalt er digital patologi i en rivende utvikling. 

Prosjektets leveranser i gjennomføringsfasen er todelt: 

Anskaffelse: 
  • ​​Anskaffe spesialistsystem for digital patologi. 
  • Fremforhandle regional rammeavtale for skannere. Helseforetakene gjør avrop på rammeavtalen for lokale investeringer i skannere. 
  • Anbefale utstyr til patologens arbeidsplass. Utstyret inngår i utstyrskatalogen til Sykehuspartner, og helseforetakene benytter denne til kjøp av utstyr. 
​Etablere regional løsning og innføre den i to helseforetak: 
  • ​En felles regional løsning for digital patologi som muliggjør fulldigital diagnostikk av prøvemateriale fra histologi, inkludert obduksjon. 
  • Innføre løsningen på to helseforetak, fortrinnsvis Oslo universitetssykehus og et helseforetak 2.
Det ble i 2016 startet et prosjekt som senere ble satt på pause fordi viktige forutsetninger for effektiv gjennomføring ikke var til stede. Nå er løsning for multimediearkiv under implementering, og innføringen av regional laboratoriedataløsning (LVMS) for patologi er kommet langt nok til at forholdene ligger til rette for å gjennomføre prosjektet.

Fase: Gjennomføring

Bakg​​runn

Det foreligger en økende underkapasitet innen patologidiagnostikk i Helse Sør Øst. Svartidene er økende. Med en aldrende befolkning må vi forvente flere kreftprøver til patologiavdelingene i fremtiden. Også andre forhold blir utfordrende. Uten digitalisering vil det bli mer og mer krevende for Oslo universitetssykehus å ivareta sin nasjonale rolle i å vurdere prøver fra andre regioner og øvrige foretak i Helse Sør-Øst. Økende spesialisering gjør det dessuten stadig viktigere å ha tilgang til spesialistkompetanse og å dele kunnskap internt i regionen. Dette er vanskelig uten digitalisering. Spesielt mindre avdelinger blir sårbare uten gode samhandlingsløsninger.
 
De to viktigste grunnene til å digitalisere er:
  • ​Å bidra til å redusere økende underkapasitet på patologidiagnostikk i Helse Sør-Øst.
  • Å unngå at pasienter i Helse Sør-Øst får et dårligere diagnostisk tilbud enn i de øvrige regionene.

Forve​​​ntet nytte

Innføring av digital patologi vil bedre mulighetene for samhandling og kunnskapsdeling mellom foretakene og gi likere og raskere diagnostikk til beste for pasientene. Løsningen vil også bedre utnyttelsen av tilgjengelig kapasitet i regionen. 

De viktigste identifiserte gevinstene:

  • ​Færre fysiske forsendelser av prøver 
    • ​Konsultasjon/innkalling/kollegial rådføring, også internasjonalt, blir enklere og det blir færre innkallinger av prøver når bilder kan deles. 
  • ​Bedre arbeidshverdag for patologer og merkantilt personell 
    • ​Tilgang til historiske snitt i én database gjør at man slipper å innhente fysiske objektglass når man trenger å se på tidligere prøver fra samme pasient.
    • Enklere forberedelser til multidisiplinære teammøter (MDT-møter) ved at skannede objektglass finnes i database.
  • Bedre grunnlag for å ta i bruk kunstig intelligens (telling, prescreening, prognostisering). Selve innføringen av kunstig intelligens er ikke tatt inn i prosjektets omfang. 
  • Mindre avdelinger blir mer robuste, noe som er nyttig for kliniske miljøer ved alle helseforetak
    • ​Spesialisering innen patologifaget blir enklere fordi man kan jobbe i virtuelle nettverk på tvers av geografi.
  • Bedre pasientsikkerhet
    • ​Det blir sikrere kobling mellom prøve og bilder og lavere risiko for forveksling av prøver.
  • Betydelig reduksjon i manuelle oppgaver i laboratoriene 
    • Håndtering av fysiske objektglass reduseres med digitale arkiv.

I tillegg til gevinstene over forventes en rekke andre å bli innfridd:
  • ​Legger til rette for bedre rekruttering til faget.
  • Digitale arkiv blir lettere tilgjengelig for forskning, innovasjon og undervisning.
  • Bedre arbeidsmiljø/HMS.

Fremdrift​​splan

  • ​Arbeidet med anskaffelser starter høsten 2022.  
  • Etablering og innføring forsetter vinteren 2023.
  • Første foretak skal ta i bruk den nye løsningen våren 2024. 

Styrings​​​gruppeleder og prosjektleder  

Styringsgruppeleder: Lars Eikvar, Helse Sør-Øst RHF  
Prosjektleder: Gjermund A. Bjordal, innleid til Sykehuspartner 



Foto: Sectra

Fant du det du lette etter?