Fremtidens pasientbehandling

Regional utviklingsplan 2035

Det er ikke lett å forutsi hvordan framtidens helsevesen vil bli, men samtidig er det nødvendig å planlegge for utviklingen av tjenesten. På denne siden kan du følge med på hvordan sykehusene utvikler seg til pasientens beste, i tråd med regional utviklingsplan 2035.

​Mål og satsin​gsområder​​

I regional utviklingsplan har Helse Sør-Øst RHF konkret​​isert fire mål

  1. ​​​Bedre helse i befolkningen, med sammenhengende innsats fra forebygging til spesialierte helsetjenester ​​​
    • Forebyggende helsearbeid har blitt vurdert som kommunens oppgave. Det er på tide å endre tankesett. Alle aktører i og utenfor helsetjenesten har en rolle i å tenke befolkningens helse. Spesialisthelsetjenesten skal ta en mer aktiv rolle, sammen med de andre.
  2. ​​​Kvalitet i pasientbehandlingen og gode brukererfaringer 
    • Kvalitet i pasientbehandling er en selvfølge. Kvalitet kan alltid bli bedre. Å forstå hvordan brukerne opplever helsetjenesten er også en viktig kilde til forbedring.
  3. Godt ​arbeidsmiljø for ansatte, utvikling av kompetanse og mer tid til pasientbehandling
    • ​Godt arbeidsmiljø for ansatte, utvikling av kompetanse og mer tid til pasientbehandling er en anerkjennelse av det arbeidet de ansatte i helsetjenesten gjør i dag. Det handler ikke lenger om å løpe fortere, men om å arbeide annerledes og utvikle kompetanse i tråd med nye utfordringer. 
  4. Bær​ekraftige helsetjenester for samfunnet
    • ​​Bærekraftig helsetjenester handler om to ting. Vi må ha nok fagfolk, godt utstyr og gode sykehus. Og samfunnet må ha evne til å bære det økonomisk.

​​ ​

​​​Region​​al utviklingsplan 2035 (PDF)​

Satsingsområder for foretaksgruppen​

Med bakgrunn i helseforetakenes utviklingsplaner, overordnede føringer, vurderingene i denne planen og målene som er beskrevet over, har Helse Sør-Øst RHF foreslått fem strategiske satsingsområder for foretaksgruppen:

Nye arbeidsformer og bedre bruk av teknologi​​

​Bruk av tenkologi og nye digitale løsninger vil stå sentralt for å sikre tilstrekkelig kapasitet i spesialisthelsetjenesten. Ved å legge til rette for pasient- og brukermedvirkning gjennom digitale kanaler vil vi i større grad kunne gjøre pasienten til en aktiv deltager i eget behandlingsforløp. Det betyr at noen oppgaver kan overføres fra helsetjenesten til pasienten selv. Med oppgaver følger også mulighet for økt mestring.

Brukerne får en mer aktiv rolle ikke bare i utformingen av helsetjenesten, men også ved at blant annet pasienter med kroniske sykdommer i større grad selv styrer når de har behov for spesialisthelsetjenestene.

For å understøtte dette videre må det tas i bruk ny teknologi og nye arbeidsformer. Det vil fortsatt være pasientgrupper som ikke kan eller vil bruke teknologiske løsninger. De vil fortsatt trenge dagens behandlingsformer. Når mange benytter enklere løsninger vil det frigis tid til de som trenger det mest.

Helse Sør-Øst RHF vil:

  • Legge til rette for brukerstyring og bruk av teknologi i poliklinikkene
  • Legge til rette for digital hjemmeoppfølging av pasienter gjennom bruk av pasientrapporterte data og annen teknologi
  • Knytte sykehusene tettere sammen i nettverk gjennom bruk av videokommunikasjon
  • Prøve ut virtuelt/nettbasert sykehus i forbindelse med bygging av nye sykehus
  • Sikre at læring knyttet til organisasjonsutvikling og teknologi overføres mellom byggeprosjekter

Samarbeid om de som trenger det mest​​

Samarbeid om de som trenger det mest er et godt utgangspunkt for samarbeid og samhandling mellom spesialisthelsetjenestene, primærhelsetjeneste og pleie- og omsorgstjeneste. Det er ikke gitt at en "storbruker" av sykehustjenester alltid er en "storbruker" av kommunale og andre tjenester, men gruppene vil i stor grad overlappe. Det betyr at det er gevinst både for bruker i form av bedre tjenester og for aktørene i helestjnenesten med tanke på bedre, mer effektive og koordinerte tjenester.

I dag bruker fem prosent av pasientene i Helse Sør-Øst om lag 48 prosent av ressursene, mens en prosent bruker om lag 22 prosent. 

De mest alvorlige syke innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling har oftere behov for et koordinert behandlingstilbud innen spesialist- og primærhelsetjenesten. En tettetere oppfølging i et samarbeid med pasient, pårørende, kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester med hjemmmet som base, vil redusere behovet for og varighet av sykehusinnleggelse.

Helse Sør-Øst RHF vil:​​

  • ​Legge til rette for at helseforetakene sammen med kommunene kan prøve ut samarbeidsmodeller som ivaretar behovene til de pasientene som trenger det mest
  • Arbeide for å utviklie finansieringsmodeller og teknolligiske løsninger som understøtter slike arbeidesformer

Redusere uønsket variasjon​​

Det er store variasjoner i tilbudet som gid både innen somatikk og psykisk helsevern/tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet. Både nasjonalt  og i Helse Sør-Øst er det mange eksempler på at foretak og sykehus har iverksatt tiltak som har bedret både overlevelse og kvalitet basert på data om variasjon.

Arbeidet med å redusere uønsket variasjon forutsetter at det finnes tilgjengelige data som viser forskjeller i forbruksrater og kvalitet. Innen psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling, samt habilitering og rehabilitering, er det mindre tilgang på denne type data. Det gjør det vanskeligere å få oversikt over variasjon i forbruksmønster og kvaliteten på tjenestene. Samtidig mangler til dels enighet i fagmiljøene om hvilke kvalitetsindikatorer som er enget. Det er heller ikke etablert nasjonale kvalitetsregistre for de respektive fagfelt.

​Helse Sør-Øst ​​RHF vil:

  • Legge til rette for at helseforekene sammen med kommunene kan prøve ut samarbeidsmodeller som ivaretar behovene til de pasientenene som trenger det mest
  • Arbeide for å utvikle finaniseringsmodeller og teknologiske løsninger som understøttter slike arbeidsformer

Ta tiden tilbake - mer tid til pasientrettet arbeid​

​Det vil bli stadig viktigere å bruke ansattes kompetanse riktig. Det forutsetter riktig oppgavedeling og at vi gjennom denne legger til rette for at helsepersonell skal kunne bruke mer tid til pasientene og mindre tid til administrative oppgaver. Dette gjelder spesielt for de største gruppene, leger og sykepleiere. Mer tid til fagutvikling og medvirkning er viktig for arbeidsglede, motivasjon og rekrutetering.

Det er mange eksempler på at både leger og sykepleiere opplever at de får mindre tid til pasientene. Det kan skyldes rapportering som oppleves som unødvendig, dårlig logistikk og systemer som ikke understøtter klinisk personela sine behov. Og for dårlige oppgavedeling.

Omfang av rapportering og prsoedyrer som ikke gor berdi må reduseres. Det er et klart ønske om dette innen alle nivåer av helsetjenesten.

Helse Sør-Øst RHF vil:

  • ​Lage en tiltaksplan over hvordan leger og sykepleiere kan få mer tid til pasientene. Det skal skje sammen med egne ansatte, verneomburd, tillitsvalgte og fagorganisasjonene. 
  • Ha dialog med andre deler av spesialisthelsetjenesten om hvordan vi kan lage systematikk for forenkling og reduksjon av arbeid som ikke oppfattes å gi verdi for klinisk personale.

Forskning og innovasjon for en bedre helsetjeneste​

​Forskning bidrar til ny viten, men også systematisk metodekunnskap for å vurdere effekt av tjenesteutvikling. Det bevilges hvert år flere hundre millioner kroner i regionale forskningsmidler. Forskningsmidlene rettes inn mot prosjekter med høy vitenskaplig kvalitet og stor forventet nytteverdi for pasienter og helsetjenesten.

En bedre helsetjeneste krever utvikling og nytenking. Det foregår utvikling samtidig på så mange områder, både utenfor og innenfor helsetjenesten, at det er nødvendig med mer systematisk kunnskapsinnhenting. Det betyr at helsesektoren må vise mer åpenhet og samarbeide tettere med utdanningsinstitusjoner, industri og øvrig offentlig sektor. Det betyr også at vi må legge til rette for å slippe næringslivet til, blant annet ved å bruke innoative anskaffelser for bedre tjenesten vi yter.

Videre deler Helse Sør-Øst RHF årlig ut 30 millioner kroner til innovasjonsprosjekter, der halvparten går til innovasjon med bakgrunn i forskningsresultater og halvparten til brukerdrevet innovasjon (tjenesteinnovasjon).

Helse Sør-Øst RHF vil:​​

  • ​Øke bruk av innovative anskaffelser i samarbeidet med næringslivet
  • Bruke mer av forsnings- og innovasjonsinnsatsen på utvikling og evaluering av helsetjenesten
  • Bruke pasientenes erfaring og kompetanse enda mer i både forskning og tjenesteutvikling
  • Stimulere til raskere utviklingstakt gjennom mer samarbeid og åpenhet


 


Høring - regional utviklingsplan 2040

Ny oppdatert regional utviklingsplan er ute på høring fram til 30. september. Alle som ønsker kan komme med innspill.  Kommuner i region Helse Sør-Øst, pasientorganisasjoner, fagorganisasjoner, helseforetakene og private ideelle sykehus og kommersielle virksomheter er spesielt invitert inn i høringen. 
Behandling i styret i Helse Sør-Øst RHF skjer medio november og leveranse til helse- og omsorgsdepartementet skjer innen fristen 21.12.2022.

SLIK JOBBER VI MED Å UTVIKLE FREMTIDENS BEHANDLINGSTJENESTE

Fant du det du lette etter?