-Gi rom for de gode ideene

​- En viktig drivkraft for meg er fascinasjonen for de kreative prosessene som forskning på sitt beste innehar. Store forskernettverk er viktig, men de må gi rom for de gode ideene og den frie forskningen, for det er her mange av de store oppdagelsene kommer, forklarer hun, og legger til at hun er glad for mulighetene hun har fått til å prøve ut ideer gjennom K.G. Jebsen-senteret som hun er leder for.

Olweus brenner for det å forske. Som medisinske forskere flest håper hun å finne frem til noe som kan gi bedre behandling til pasientene. 

Og det er nettopp hos pasienter Olweus henter noe av sin inspirasjon, særlig hos familiene som har mistet unge altfor tidlig til leukemi.

– Det har vært noen sterke møter.

Målstyrte reseptorer

Olweus sitt hovedfelt er immunterapi og hun finner ut stadig mer om immunsystemet generelt, og t-celler spesielt. T-cellene er avgjørende for å kurere infeksjonssykdommer, og har evnen til å drepe for eksempel virusinfiserte celler uten å skade nabocellene. I tillegg er det fascinerende at de kan huske og tilintetgjøre virus så raskt at vi ikke blir syke om viruset smitter oss på nytt. - Vi ønsker på samme måte å bruke T-cellenes uovertrufne spesifisitet og hukommelse til å bekjempe kreftceller. Nøkkelelementet når T-cellen gjenkjenner en målcelle er T-cellereseptoren. I vår forskning identifiserer vi slike reseptorer som spesifikt gjenkjenner deler av proteiner som bare finnes i kreftcellene. Vi vil utstyre pasientens egne immunceller med slike målstyrte reseptorer gjennom genetisk modifisering, noe vi i dag kan gjøre i laboratoriet.  Om vi lykkes, kan slike genmodifiserte immunceller etter at de er gitt tilbake til pasienten ikke bare drepe kreftcellene, men i tillegg ta seg av eventuelle tilbakefall av kreften senere fordi de har hukommelse, forklarer hun.

Immunterapi mot leukemi og lymfekreft er feltet Olweus forsker mest på, og nettopp her har man lenge brukt immunterapi i behandlingen. For eksempel er benmargstransplantasjon (allogen stamcelletransplantasjon) den eneste kurative behandling for mange pasienter med leukemi, men det kan bare tilbys relativt sett yngre og sterkere pasienter da behandlingen medfører stor dødelighet og sykelighet på grunn av bivirkninger. Grunnen er at man ikke kan skille transplanterte T-celler fra giver som forårsaker drap av kreftcellene, fra T-celler som dreper normale celler hos pasienten. Man kan heller ikke forutsi hvilken av disse effektene som vil dominere.

- Vår forskning går blant annet ut på å identifisere T-celler som bare dreper kreftcellene slik at man dermed kan unngå de store bivirkningene og gjøre behandlingen målstyrt og mer effektiv. Behandlingen må imidlertid skreddersys for hver kreftform og genmodifisering krever betydelig ekspertise, noe som gjør slik terapi ressurskrevende å implementere.

Hett felt

Immunterapi er så langt mest lovende for leukemi, lymfekreft og ondartet føflekk-kreft, men håpet er å kunne bruke det på andre kreftformer også.

Innenfor dette feltet skjer det masse spennende og tidsskriftet Science utnevnte i 2013 immunterapi som et av årets gjennombruddsområder, først og fremst fordi man har klart å kurere pasienter med disse kreftsykdommene der konvensjonell behandling hadde feilet.

- Utrolig morsomt felt å jobbe med.

Resultater mangler det ikke på. Onkolog Arne Kolstad har i samarbeid med Olweus gjennomført en studie der ny in-house designet immunterapi ble prøvd ut på pasienter med lymfekreft. Behandlingen var lokal, der man prøvde å ”lure” immunsystemet til å tro at kreften var en infeksjon, men ga en systemisk effekt. Forskerne er de første til å demonstrere en sterk sammenheng mellom kliniske effekter og t-cellemediert immunrespons mot kreftcellene i perifert blod.  Artikkelen som beskriver resultatene vil om kort tid publiseres i det prestisjetunge tidsskriftet Blood. Denne studien følges nå opp, og man studerer hvilke molekyler t-cellene gjenkjenner i kreftcellene.

Takknemlig

Olweus er opptatt av samarbeidet innad i forskerteamet og med klinikerne. – Jeg føler meg heldig som får lov til å jobbe sammen med klinikere som er opptatt av forskning - det er helt essensielt for det vi driver med, påpeker hun.

Forskerteamet til Olweus er sammensatt av flere fagspesialiteter og har medlemmer fra seks ulike land (Norge, India, Kina, Tyskland, Polen og Pakistan).

– I translasjonsforskning er det viktig å ha med både cellebiologer, molekylærbiologer og medisinere, og de må kunne møtes på midten og forstå hverandre og interagere. Nå har jeg virkelig et dream team rundt meg.

- Jeg føler meg privilegert som får jobbe på et sykehus der ledelsen er så positiv til forskning og utprøvende behandling, og der man har en unik infrastruktur for å drive med immunterapi. I tillegg har OUS nå opprettet et satsningsområde på immunterapi mot kreft, ledet av Arne Kolstad. OUS er et av Nordens største sykehus på lymfekreft og pasientene vil gjerne delta i forskningsprosjekter - erfaringen er jo at de ønsker at det skal forskes på nettopp deres sykdom. Jeg er også svært takknemlig for at K.G. Jebsen-stiftelsen og Universitetet i Oslo har stilt opp med betydelige midler som har skapt helt nye muligheter for forskningen vår, avslutter Olweus.