-Superspennende

​Feltet epigenetikk omtales ofte som nytt. Det mener Guro Lind nå det er på tide å endre på. Feltet startet tidlig på 80-tallet og begynte for alvor å skyte fart fra slutten av 90-tallet og Lind har jobbet med dette feltet hele sin forskerkarriere.

Så hva er egentlig epigenetikk?

DNA-molekylet (arvestoffet) i hver celle er svært langt, og må derfor pakkes tett sammen rundt proteiner som kalles histoner. Disse histonene kan modifiseres ved at det settes på forskjellige kjemiske grupper, noe som påvirker hvor tett DNA-molekylet pakkes. Hvis DNA-molekylet pakkes for tett sammen skrus genene av og informasjonen blir utilgjengelig, selv om man egentlig trenger den.

– Det vil si at man midlertidig kan miste uttrykket av nyttige gener, selv om selve genet er intakt. Det finnes metoder for å pakke dem ut igjen og reversere endringer som oppstår og det er dette epigenetikk handler om, forklarer hun tålmodig.

Og dette er en av grunnene til at epigenetikk er godt egnet til klinisk bruk. – I tillegg er de epigenetiske forandringene hyppigere enn de genetiske, for eksempel mutasjoner, og ser ut til å være til stede i en større andel av kreftcellene. Forandringene skjer også veldig tidlig i kreftutviklingen, noe som gjør epigenetiske endringer spesielt velegnet for tidlig diagnostikk og monitorering av kreft.

Epigenetikk i kreft

Lind og hennes forskningsgruppe har to klare mål:

- For det første jobber vi med translasjonsforskning (forskning som bygger bro mellom grunnforskning og klinisk forskning) og har ulike strategier for å identifisere epigenetiske biomarkører som kan være nyttige verktøy i klinikkene. For det andre er vi interessert i den underliggende biologien og undersøker effekten ev de ulike epigenetiske endringene for utviklingen av kreft.

- Årlig får nesten 3900 nordmenn tykk- eller endetarmskreft. Tidlig deteksjon av sykdommen er viktig og kan bidra til økt overlevelse. Per i dag er kun ca 60 prosent av disse pasientene i live fem år etter diagnosen.

Lind har vært sentral i arbeidet med å identifisere et panel av lovende epigenetiske biomarkører for dette formålet. Disse har blitt lisensiert av Oxford Gene Technology (OGT), som nå jobber med å utvikle en ikke-invasiv test for tidlig deteksjon av tarmkreft. På en stor kreftkonferanse i USA presenterte selskapet nylig lovende resultater fra pilotforsøk, både for en blodbasert og en avføringsbasert test. OGT jobber systematisk og målrettet, sier Lind, som har tro på at selskapet på sikt skal kunne lansere en kommersiell test basert på disse markørene.

Hjertebarnet

Det har vært gjort mye av det samme arbeidet med blærekreft. Utfordringen med denne pasientgruppen er at de har hyppige tilbakefall. På grunn av langvarig monitorering representerer de en av de dyreste pasientgruppene for samfunnet.

- Sammen med en portugisisk forskningsgruppe har vi funnet velegnede epigenetiske biomarkører, som er hyppig til stede i blærekreftsvulstene og sjeldne å se hos friske individer samt pasienter med prostatakreft. Markørpanelet har vist lovende sensitivitet og spesifisitet også i en serie av urinprøver, og det avgjøres i disse dager om et internasjonalt diagnostisk firma tar lisens for å bruke dem i en urinbasert test for monitorering av blærekreft. Vi trenger imidlertid flere biomarkører for å styrke testen, et arbeid som er igangsatt.

Selv om Lind har jobbet både med blærekreft og et par andre krefttyper, så er det tykktarmskreft som er hjertebarnet.

– Noen har en spesiell type svulst nesten uten metylering av DNA (kjemisk modifikasjon). Noe av det jeg og resten av forskningsgruppen er interessert i er hva som er årsaken til denne sjeldne subtypen. Vi vil bruke disse svulstene til å lære mer om metyleringsmaskineriet og biologien bak det. Hva er det som driver utviklingen av kreft hos disse spesielle pasientene? Lærdom herifra vil kunne ha implikasjoner for både tidlig deteksjon samt behandling.

- Superspennende

Om sitt eget felt sier Guro Lind: - Det er superspennende. Da jeg begynte var det et helt nytt felt, få kunne forutsett hvor viktig det skulle vise seg å bli. Epigenetikk var lenge en undervurdert del av biologien. Med ny kunnskap har feltet ”eksplodert” og utpeker seg i dag som en viktig kilde til nye diagnostiske verktøy så vel som for ny terapi, ikke bare innen kreft, men også flere andre store folkesykdommer.

Lind vil likevel ikke ta all æren for den etter hvert lange listen med resultater. – Innsatsen er basert på teamarbeid. Dette hadde ikke vært mulig uten det tette samarbeidet på tvers av avdelingene og med dedikerte klinikere.

- Jeg er også svært takknemlig for det fireårige karrierestipendet jeg fikk fra Helse Sør-Øst i slutten av 2012. Dette har gitt meg muligheten til å bygge opp egen forskningsaktivitet og en egen forskningsgruppe, noe som er utfordrende uten tilstrekkelig økonomisk støtte til det. Det er en svært verdifull starthjelp for unge forskere.