Hva kan morkaken si om kvinnehjertet?

- Når vi undersøker blodforsyningen til en kvinnes morkake etter svangerskap og fødsel ser vi at noen morkaker har fettavleiringer og tette blodkar. Vår hypotese er at kvinner som har slike tette blodkar til morkaken sin også kan ha større risiko for hjerte- og karsykdommer senere i livet, forteller Annetine Staff.

Forskningen er såkalt translasjonsforskning. Her kombineres laboratorieforskning med kliniske undersøkelser og oppfølging av kvinner på sykehuset. Staff har søkt om penger til prosjektet og håper å komme i gang i 2014. Til forskningsprosjektet trenger hun kvinner både med og uten tette blodkar til morkaken. Kvinnenes helsetilstand vil så undersøkes i årene fremover. Hun har også planer om å gjennomføre lignende studier andre steder i verden, for å sammenligne forskjellige befolkninger.

Forebygge hjertesykdom

Hvis hypotesen viser seg å stemme kan undersøkelsene av blodkarene til morkaken være en del av det forebyggende arbeidet mot hjerte- og karsykdommer hos kvinner som har født barn. Kvinner med økt risiko for hjerte- og karsykdom kan tilbys oppfølging og råd om kosthold og fysisk aktivitet, og få riktige medisiner hvis det er nødvendig. Hvis en risiko avdekkes hos unge fertile kvinner etter et svangerskap med fettavleiring i blodkarene, er målet å utsette eller forebygge alvorlig hjerte- og karsykdom.

Annetine Staffs forskerkarriere startet etter spesialisering til gynekolog på Aker sykehus. Hun tok sin doktorgrad innen forskning på svangerskapsforgiftning med laboratoriearbeid ved Institutt for ernæringsforskning ved Universitetet i Oslo. Senere ble det Ullevål sykehus der hun siden 2000 har bygget opp og samlet forskningsaktivitet innen fødselshjelp og kvinnesykdommer med spesielt fokus på svangerskapsforgiftning (preeklampsi) og morkakesykdom (placentasykdom).

- Da jeg kom til Ullevål sykehus i 2000 ønsket jeg å bygge opp noe varig, og jeg hadde som mål å bygge opp en god forskergruppe der de som ønsker det fortsetter å forske også etter avlagt doktorgrad.

I dag er Staff forskningsgruppeleder for Forskningssenter for fødselshjelp og kvinnesykdommer ved Oslo universitetssykehus.

Laget forskningsbiobank

En viktig del av Annetine Staffs arbeid handler om å utnytte kliniske forskningsbiobanker hun har bygget opp på Ullevål. Forskningsgruppen hennes har samlet inn vevsprøver og blodprøver fra rundt 600 kvinner i forbindelse med forskning på svangerskapsforgiftning og andre kvinnesykdommer. Kvinner med svangerskapsforgiftning har større risiko for senere å få hjerte- og karsykdommer, og Staff forsker for å finne ut hvorfor det er slik. I tillegg har hun bygget opp en biobank der det er rekruttert flere hundre kvinner til forskningsprosjekter innen eggstokkreft og livmorkreft.

Materialet i biobankene gir forskerne mulighet til å finne såkalte biomarkører og til bedre å forstå sykdomsmekanismer. En biomarkør er et stoff, for eksempel proteiner eller gener, fra kroppen som for eksempel blod, vev eller urin, som sier noe om en sykdomstilstand.

Det er stor interesse for slike forskningsbiobanker, og Annetine Staff er deltager i flere internasjonale grupper som samarbeider om forskningsprosjekter basert på biobanker som samler biologiske prøver fra gravide kvinner. Håpet er at biobankene kan bidra til bedre kvinnehelse på sikt.

Hjelp til forskning

Annetine Staff er i sykehusmiljøer også kjent for Forskningshåndboken. Sammen med kollega Karin C. Lødrup Carlsen har hun laget en oppskrift på hvordan komme fra idé til forskningsprosjekt. Nå er den 5. utgaven av Forskningshåndboken ute.

- Det er de gode forskningsideene som er viktigst, i tillegg til fokus og motivasjon. Men for å kunne komme i gang med et forskningsprosjekt må forskeren kunne regelverket og systemet. Vi har laget en håndbok som skal hjelpe forskere uansett erfaringsnivå til effektivt og på rett måte å komme i gang og gjennomføre et forskningsprosjekt. Forskningsetikk er også et viktig tema i boken, forteller Staff.

Bredt samarbeid

For Annetine Staff er et bredt samarbeid på tvers av fagspesialiteter og yrkesbakgrunn viktig for at prosjektene skal bli best mulig. I forskningsprosjektene hennes deltar blant annet bioingeniør, leger, ernæringsfysiologer, kjemiingeniører, sykepleiere og jordmødre.

 
- Jeg inspireres av folk med ulik bakgrunn og har stor glede av å samarbeide på tvers. Muligheten til å lære nye ting og se folk utvikle seg driver meg og er gøy, sier Staff.

Hun er en dame med stor arbeidskapasitet. I tillegg til forskningsarbeidet har hun pasienter og operasjonsdager på sykehuset. Og hun sier sjelden nei til muligheter for nytt samarbeid, ofte med internasjonalt fokus. Staff er representert på mange arenaer både nasjonalt og internasjonalt, og har et stort fagnettverk til glede og inspirasjon både for henne selv og kollegaene.

Ingen raske svar

Det vil ta tid å teste ut om hypotesen om sammenheng mellom fettavleiringene i blodkarene til morkaken og økt risiko for hjerte- og karsykdommer stemmer. Endelig svar vil man først ha når kvinnene som er med på forskningen har blitt gamle.

- Mye av den spennende forskningen jeg holder på med gir ikke raske svar. Men vi bidrar forhåpentligvis til noen brikker i det store kvinnehelsepuslespillet, sier Staff.