Kanskje en artikkel om Vesleblakken

​Fortellingen om Vesleblakken sto i alle lesebøkene da hjertekirurgen Erik Fosse var skolegutt.

Handlingen går kort fortalt ut på at Bror er syk. Det står om livet. Vesleblakken, gårdens raskeste hest og barnas venn, skamkjøres for å få tak i legen tidsnok. Bror overlever, hesten dør av utmattelse.

Helt og kommandør

Helten fra Gaza, kommandøren av St. Olavs orden og leder for Intervensjonssenteret ved Oslo universitetssykehus reflekterer over den kjente fortellingen:

- Jeg har ofte tenkt på at legen i denne fortellingen fra 1860-årene ikke hadde noe stille opp med. Ikke hadde han antibiotika og ikke hadde han febernedsettende. Det eneste han hadde var pasientens tiltro.

- I virkeligheten var legen en alternativ behandler. Kanskje gutten ville overlevd uansett? Sett fra et naturvitenskapelig synspunkt ofret Vesleblakken seg forgjeves.

Den tapte magien

I følge Fosse belyser fortellingen medisinens reise inn i naturvitenskapen. På veien har medisinen mistet det Fosse kaller den magiske dimensjonen, den helingen som kan mobiliseres når legen evner å kommunisere med pasienten. Kanskje en dag bruker han Vesleblakken i en artikkel om den historiske forandringen som har skjedd i medisinen.

Ofte er det denne tapte magien som legen har mest bruk for i det daglige, mener han.

- For allmennlegene ligger kanskje den største ufordringen her. De fleste pasienter har ikke et klart fysisk problem som du kan fikse med evidensbasert medisin. Da trenger de legens hjelp til å mobilisere noe i pasienten selv, ressurser og tro som kan løse problemet.

- Utfordringen er forventningen om at alt legen gjør skal være naturvitenskapelig dokumentert. Samtidig trenger pasienten en som kan helbrede ved å lytte, å være medisinmann. Det er krevende for legerollen.

- Det er denne magiske, nærmest teologiske, dimensjon som medisinen har mistet etter hvert som den er blitt mer evidensbasert. Jo mer håndfaste våre kunnskaper er, jo mer vil legens status falle og alternativmedisinen øke.

Legen understreker paradokset.

Han mener sykehuset i fremtiden vil ha flere fra Matnat-miljøene enn fra de medisinske fakultetene. Teknologisk kompetanse kommer til å bli viktigere enn det rent kliniske. I krystallkulen ser Fosse hvordan teknologi kommer til å påvirke og utfordre makt og organisasjon på sykehuset.

Fosse leder en egen forskningsgruppe som arbeider med konsekvensene av nye behandlingsmetoder for helsevesenets økonomi, arbeidsformer og organisasjon.

Hjertet er nærmest

Ut fra den lange publikasjonslisten finner vi ingen klar retning i forskningen. Forsker han på alt mulig? Han forklarer at han i egenskap av å være leder for Intervensjonssenteret har en finger med i det meste av forskningen ved senteret.

- Men jeg er nok mest interessert i alt som har med hjerte å gjøre, får vi vite.

Begeistret forteller han om den patenterte sensoren som kan settes direkte inn i hjertet til hjerteopererte. Den millimeter store dingsen er integrert med en pacemaker og overvåker hjerteslagene mens pasienten fortsatt er på sykehuset. Bokstavelig talt rett fra hjertet får legene mye mer presise data enn ved de indirekte overvåkingsmetodene som er i vanlig bruk.

Han forteller om doktorstudenten hans som dagen etter skal disputere på simulatoropplæring for nye kirurger. Studien hans viser at det er mulig å redusere bruken av levende dyr under utdanningen.

Erik Fosses eget doktorarbeid fra 1987 handlet om de immunologiske og inflammatoriske responsene i blod ved store kirurgske inngrep.

Oversatt til vanlig språk betyr det at blodet reagerer når det kommer i kontakt med plasten i hjerte-lungemaskinene som brukes ved slike operasjoner. Ved å modifisere plasten, kan du få blodet til å tro at det fortsatt er inni en blodåre. Det gir færre immunreaksjoner og mindre betennelser.

- Forskningen førte til at produsentene av hjerte-lungemaskiner endret måten de konstruerte slike maskiner. Det forskes fortsatt veldig mye på denne typen problemstillinger.

- Målet med forskningen er alltid å gi pasientene bedre og mer eksakt behandling, og mindre belastende. Det handler om å redusere kostnader når det er mulig. Ikke minst handler det også om å finne ut hva du ikke skal behandle.

Gaza igjen

Det er nesten umulig å snakke om Fosse uten å snakke om Gaza. Han ble landskjent da han for drøyt fem år siden reiste inn i Gaza for å behandle bombeofre sammen med legen Mads Gilbert.

Nå er han der igjen.