Skal lede nytt senter for betennelsesforskning

​Guttorm Haraldsens forskningsaktivitet er fokusert på å forstå hvordan signalsubstansen interleukin-33 og Notch signalveien regulerer betennelse.

- Vi studerer dette i transgene mus og rotter der de aktuelle molekylene kan skrus av og på og hvor vi sammenligner funnene med situasjonen i vevsprøver fra pasienter. Muligheten til å sammenligne laboratoriefunnene med situasjonen i pasientprøver er en av de store fordelene med å forske innenfor eksperiementell patologi, sier han.

- En betennelse er det som kroppen gjør for å motarbeide en infeksjon. Betennelser kan man også få uten bakterier, slik det er ved ved de fleste kroniske betennelsessykdommer. Det finnes forskjellige typer av de kroniske betennelsene, forteller Haraldsen.

-  Ofte vet vi ikke hva de kommer av, som for eksempel leddgikt, psoriasis eller kroniske tarmbetennelser. I andre tilfeller er det tilfeller der vi har gjort ugagn med vilje, som for eksempel ved transplantasjoner. Der opplever kroppen et fremmed organ som den vil prøve å støte fra seg. Det som gjør kroniske betennelser til et problem er at de på sikt kan svekke funksjonen til det syke organet, sier han.

Bivirkninger

Det finnes effektiv medisin mot betennelser, som for eksempel kortison. Men denne medisinen har så store bivirkninger at man prøver å finne gode alternativer.

- Vi kan ikke bruke kortison så mye vi vil, på grunn av bivirkningene. Nå har man funnet nye biologiske medisiner, for eksempel Remicade, som gir mange pasienter en helt ny hverdag. Men det er ikke alle pasienter som responderer på disse, sier han. 

I tillegg til at ikke alle responderer, er disse medisinene veldig kostbare. Derfor blir det ekstra viktig å forstå hvilke pasienter som vil respondere, og de som ikke vil ha noen nytte av dem.

– Vi bruker 2 milliarder kroner på biologiske legemidler hvert år. Det er en stor del av det totale helsebudsjettet. Derfor er det så viktig å forstå hvilke pasienter som bør få dem, sier han.

Modellsykdommer

Opprettelsen av K.G. Jebsen-senter for betennelsesforskning gjør at åtte sterke forskningsgrupper ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus kan frembringe ny og viktig kunnskap om betennelsesrelaterte sykdommer og skape grunnlag for utvikling av nye behandlingsformer.

Senteret forsker på fire modellsykdommer: Atherosklerose, kronisk leverbetennelse, en tarmbetennelse spesiell for HIV-pasienter og nyretransplanterte. Ved å sammenlikne disse typene betennelser, håper man å finne mekanismer som ligger bak. 

Følge opp stipendiater

Haraldsen gleder seg til å lede det nye senteret, som ble opprettet gjennom en donasjon fra Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen, men som også får direkte støtte fra Helse Sør-Øst, Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus. For da får han bedre mulighet til å gjøre det han er aller mest opptatt av – å følge opp sine stipendiater.

- Ofte handler det om at man velger å bli forsker om man finner en veileder man liker, en det er morsomt å jobbe sammen med. I mitt tilfelle var det Per Brandtzæg. Det var viktig for å meg å få kontakt med en så god veileder som ham, sier Haraldsen.

Nå forsøker han å være det samme for sine stipendiater. Og når han blir senterleder for det nye Jebsensenteret, får han mulighet til å prioritere dem høyere.

- Det å være forskerleder ved en av de største klinikkene ved OUS tar veldig mye tid. Nå gleder jeg meg til å bruke mer tid på stipendiatene, sier Haraldsen.