Et godt manus er gull verdt
6. Skrive manus
Start med å disponere innholdet på et overordnet nivå. Det gir deg god oversikt over faginnholdet og i hvilken rekkefølge det skal formidles.
Når du planlegger og utformer et opplæringstiltak er en viktig del av arbeidet det vi referer til som manusskriving. Med manusskriving mener vi det skriftlige grunnlaget for opplæringstiltaket, som vil variere i form ut i fra hvilken metode du velger. Et videomanus kan for eksempel være detaljert skrevet ut med replikker, mens et podcastmanus kan være i stikkordsform slik at man lettere klarer å løsrive seg fra tekst og det blir en så naturlig samtale som mulig.
I disposisjonsfasen bruker du læringsmålene du alt har laget, og mens du skriver ut manuset planlegger du hvordan du vil engasjere deltakeren. For eksempel:
- Hvilken historie vil du fortelle?
- Hvordan vil du fortelle den?
- Egner det seg med film/animasjon, eller holder det med tekst?
- Hvordan vil du visualisere innholdet?
Undervisningsprinsippene MAKVIS gir veiledning til hvordan du disponerer for et læringstiltak av høy kvalitet. Last ned skjema MAKVIS og bruk det aktivt når du skriver manus.
Når disposisjonen er forankret, skriver du ut innholdet i form av et manus. Skriv manuset til all teksten som inngår i tale, tekst og illustrasjoner i det som skal bli ditt opplæringstiltak - uavhengig av om det er e-læring, video eller andre metoder. Tilpass detaljnivået i manuset til hvilken type metode du har valgt.
Målet er at deltakeren skal lære. Det vil skje dersom manuset du skriver hele tiden sjekkes opp mot læringsmålene.
TIPS
Mange har god erfaring med å beskrive innholdet som punkter under hvert læringsmål, før de går i gang med å disponere opplæringstiltaket og skrive fullstendig manus. Sjekk innholdet opp mot læringsmålene for å se at det er samsvar. Pass på at alle læringsmålene er dekket gjennom det valgte innholdet.
Skriv manus, enten som tekst eller direkte inn i forfatterverktøyet i de tilfellene e-læring er den valgte metoden. Noen ganger egner det seg å skrive ut manuset i verktøyet. I andre tilfeller kan det være mer hensiktsmessig å ha et komplett manus klart før man setter i gang. Manuset kan inneholde elementer som film, bilder og lydspor som du setter sammen i forfatterverktøyet.
OBS! Film-, animasjons- og lydmanus skrives alltid separat. Her er det hel nødvendig å gjøre en skikkelig kvalitetssikring før innspilling. Konsekvensen av feil kan være at du må spille inn på nytt, noe som får konsekvenser for både kostnader og fremdrift.
Bruk film når film er beste metode, ikke bare fordi det er kult.
Man skriver også manus til podkast, men detaljeringsnivået avhenger av hva slags type podkast det er snakk om. Er det en historiefortellende podkast, bør manuset være komplett. Er det en kvalifisert pratepodkast, vil manuset bestå av samtalepunkter organisert i en rekkefølge som gir en fin dramaturgi på lytteropplevelsen. Formuler intervjuspørsmålene godt. For begge typene podkaster er det fint å planlegge for lydspor fra andre kilder. Det beriker innholdet og skaper variasjon.
Du bør også kvalitetssikre innholdet opp mot MAKVIS. Undervisningsprinsippene bidrar til god kvalitet på opplæringstiltaket som produseres.
Det er mange fordeler med et godt manus. Det vil gjøre selve produksjonen/gjennomføringen av opplæringstiltaket smidigere, og er det godt gjennomarbeidet sett opp mot læringsmålene kan du også være trygg på at du treffer på det du skal og er presis i formidlingen av innholdet. Det må være en sammenheng mellom innhold og læringsmål. Innhold som ikke bidrar til måloppnåelse, bør prioriteres bort.
Se hvordan kurset fra skissen over ser ut for deltaker, når kurset er laget i Kursbygger.
Tenk design
Designtenkning er en prosess for å komme frem til bedre ideer og løsninger rundt produkt- og tjenesteutvikling[1],[2]. Denne prosessen egner seg også når vi utvikler digitale opplæringstiltak.
Innenfor designtenkningen vil produsenten være den samme som designeren. Designeren setter brukeren, i vårt tilfelle målgruppen, i sentrum. Tjenesten, eller opplæringstiltaket, skal bidra til en forbedring for brukeren. Innenfor designtenkning er det derfor viktig å involvere brukeren så tidlig som mulig i prosessen. Brukerne kan være deltakere i prosjektgruppen, eller du kan etablere en referansegruppe hvor ulike representanter for målgruppen får plass.
Her er fem forslag til områder der målgruppen kan involveres i produksjonen av et digitalt opplæringstiltak for at den blir så brukertilpasset som mulig
- Læringsdiamanten
- Disposisjon
- Manus
- Prototype(-r)
- Ferdig løsning
Prototypetestingen er en viktig milepæl i designtenkning. Dette er første gangen brukerne får oppleve og teste ut løsningen. Du må gjerne gjennomføre flere prototype-tester. Først kan du for eksempel teste første kapittel i opplæringstiltaket, deretter hele opplæringstiltaket før videofilm er produsert, og til slutt det ferdige opplæringstiltaket.
Universell utforming
Tenk universell utforming helt fra starten av prosjektet. Da vil du sørge for at store grupper, som før ble ekskludert fra arbeidsliv og læring, får ta del i den kunnskapen du vil formidle. EUs webdirektiv om universell utforming av offentlige nettsteder og mobilapplikasjoner (WAD), er fra og med 1. februar 2023 en del av norsk rett. Det betyr at eldre e-læringskurs sannsynligvis må forbedres, og at nye tiltak må utvikles slik at de følger kravene. Det finnes et eget kurs om universell utforming i Læringsportalen som du må kjenne til.
Bruk også en egen sjekkliste for universell utforming. Se under verktøy
Sjekkliste for manus
- Jeg har fylt ut den didaktiske relasjonsmodellen og gjort nødvendige vurderinger av rammefaktorer, innhold, læringsmål, metode og deltakerforutsetninger.
- Jeg har fått den didaktiske relasjonsmodellen godkjent av kurseier.
- Jeg har utviklet en disposisjon.
- Jeg har disponert innholdet etter prinsippene i MAKVIS.
- Jeg har sørget for at disposisjon er godkjent av kurseier.
- Jeg har skrevet manus.
- Jeg har tatt høyde for universell utforming når jeg har foreslått medieinnhold.
- Jeg har kvalitetssikret manus med prosjektgruppen og ev. referansegruppen.
[1] Cross, N. (2023). Design Thinking: understanding how designers think and work. London: Bloomsbury Visual Arts.
[2] Brown, T. (2009) Change by Design: How Design Thinking Transforms Organizations and Inspires Innovation. New York: Harper Business.