Rapport for samfunnsansvar 2024

Sosiale aspekter handler om menneskerettigheter, arbeidsforhold og samfunnsansvar. Spesialisthelsetjenesten har et ansvar for å sikre anstendige arbeidsforhold, fremme mangfold og inkludering, og bekjempe diskriminering. Dette inkluderer tiltak som åpenhetsloven, som krever at helseforetak gjør rede for samfunnsansvar og bærekraftsrisiko.

For medarbeidere i leverandørkjeden spiller Sykehusinnkjøp HF en sentral rolle som forvalter av nasjonale innkjøpsavtaler. Videre arbeider helseforetakene med å implementere kurs og programmer for å håndtere aggresjonsproblematikk og fremme et inkluderende arbeidsmiljø. Disse tiltakene kan bidra til å skape en trygg og rettferdig arbeidsplass for alle ansatte.

Aktuelle saker fra rapporten:

Lærlinger bygger fremtidens helsevesen på Brakerøya i Drammen - Sykehusbygg HF

Menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter på byggeplasser - Sykehusbygg HF

Global uro gir høyere krav til aktsomhetsvurderinger innen anskaffelser - Sykehusinnkjøp HF

God styring er avgjørende for å sikre at spesialisthelsetjenesten oppfyller bærekraftsmålene sine. Dette innebærer bruk av styringskrav og rammer som sikrer at nasjonale og regionale mål blir oppfylt. Spesialisthelsetjenesten har definert et felles rammeverk for samfunnsansvar, som skal klargjøre hvilke føringer som gjelder for området, og hvordan spesialisthelsetjenesten arbeider med dette. 

Rammeverk for samfunnsansvar

Det er omfattende samarbeid mellom regionene for å oppnå felles mål, og et interregionalt samarbeidsutvalg rapporterer direkte til administrerende direktører i regionene, som stiller seg bak felles mål og indikatorer virksomhetene kan styre etter.

Spesialisthelsetjenesten i Norge har et stort ansvar for å sikre at ressursene blir forvaltet på en etisk og transparent måte. Forebygging av økonomisk kriminalitet og korrupsjon er avgjørende for å opprettholde tillit og integritet i helsesektoren.

Etiske retningslinjer: Helseforetakene har implementert strenge etiske retningslinjer som alle ansatte må følge. Disse retningslinjene omfatter blant annet krav om åpenhet, ærlighet og ansvarsfølelse i alle forretningsprosesser. Ved å fremme en kultur preget av integritet og etikk, reduseres risikoen for økonomiske misligheter.

Varslingssystem: For å avdekke og håndtere økonomisk kriminalitet og korrupsjon, har spesialisthelsetjenesten etablert robuste varslingssystemer. Ansatte oppmuntres til å rapportere mistenkelige aktiviteter eller brudd på etiske retningslinjer uten frykt for represalier. Dette bidrar til å skape et trygt og transparent arbeidsmiljø.

Risikostyring og internkontroll: Helseforetakene arbeider systematisk med risikostyring og internkontroll for å identifisere og redusere risiko knyttet til økonomisk kriminalitet og korrupsjon. Dette inkluderer regelmessige revisjoner og kontroller for å sikre at alle økonomiske transaksjoner er i samsvar med gjeldende lover og forskrifter.

Opplæring og bevissthet: For å forebygge økonomisk kriminalitet og korrupsjon, er det viktig at alle ansatte er godt informert om risikoene og hvordan de kan bidra til å forhindre slike hendelser. Helseforetakene tilbyr derfor jevnlig opplæring og bevisstgjøringsprogrammer for å styrke de ansattes kunnskap og forståelse av etiske standarder og retningslinjer.

Aktuelle saker fra rapporten:

Sykehusinnkjøp kontrollerer renholdsavtaler - Sykehusinnkjøp HF

Ønsker miljøtiltak velkommen - Helse Sør-Øst RHF

Spesialisthelsetjenesten spiller en viktig rolle i å redusere miljøpåvirkningen og fremme bærekraftig praksis. Miljøaspekter ved sykehus inkluderer tiltak for å redusere klimagassutslipp, effektivisere energibruken, minimere avfall, fremme bærekraftige innkjøp og redusere bruk av naturressurser.

Helseforetakene har definert klima- og miljømål, og har et klimagassregnskap som gir en detaljert oversikt over utslipp fra ulike aktiviteter. Dette inkluderer både direkte utslipp (scope 1 og 2) og indirekte utslipp (scope 3) fra leverandørkjeder. Ved å bruke verktøy som interaktive dashbord kan helseforetakene følge utviklingen over tid og iverksette nødvendige tiltak for å nå sine klimamål.

Aktuelle saker fra rapporten:

Valg av solenergi i PHN-prosjektet - Sykehusbygg HF

Trøndelag Ortopediske Verksted er registrert bruker i Trondheim Bilkollektiv - Helse Midt-Norge RHF

Øyepoliklinikken reduserer 700 kg forbruksmateriell årlig på nye rutiner - Sykehuset i Vestfold HF

Scope 1: 23 prosent reduksjon i CO₂-utslipp

Kategoriene som inngår i scope 1 er kuldemedium, medisinske gasser, fossilt brensel og transport fra helseforetakenes egne kjøretøy. De største utslippskildene er bruk av fyringsolje og transport. Helse Bergen har et høyt forbruk av fyringsolje som bidrar til utslipp på 4 000 tonn CO₂ i 2024. Dette benyttes hovedsakelig til produksjon av damp, ikke til oppvarming.

Utslipp fra transport med helseforetakenes egne kjøretøy er halvert i perioden, og årsaken er at andelen fossilfrie kjøretøy øker gradvis fra år til år. Siden 2019 har det også vært en nedgang i bruk av helseekspress, noe som bidrar til reduserte utslipp. Det er likevel en uønsket utvikling at pasienter i større grad bruker drosje eller egen bil i stedet for helseekspress.

I kategorien medisinske gasser inngår anestesigassene desfluran, isofluran, sevofluran og lystgass. I perioden 2019–2024 er bruken av desfluran i helseforetakene redusert med 95 prosent, noe som gir et utslippskutt på 2 300 tonn CO₂. Det er variasjon i forbruket av lystgass mellom helseforetakene, men det totale forbruket er samlet sett stabilt.

Scope 2: 9 prosent reduksjon i CO₂-utslipp

Scope 2 er knyttet til energiforbruket i helseforetakene. Det er en generell positiv utvikling med reduksjon i utslipp fra energiforbruk. Nye bygg, vedlikeholdstiltak samt energieffektivisering og optimalisering bidrar til redusert energibruk.

Energiforbruk i helseforetakene er den største utslippskilden i spesialisthelsetjenestens klimaregnskap. I perioden 2019 til 2024 er den samlede utslippsreduksjonen i scope 2 i overkant av 45 000 tonn CO₂. Oslo universitetssykehus alene har kuttet 15 000 tonn CO₂.

Energiforbruk i sykehus måles også i graddagskorrigert energiforbruk, som tar hensyn til temperatur og bygningsareal. 14 av 20 helseforetak har redusert sitt graddagskorrigerte energiforbruk.

Sykehuset i Vestfold har i 2024 redusert energiforbruket med 22 prosent, og er dermed det første helseforetaket som når det felles klima- og miljømålet om 20 prosent reduksjon i energiforbruk i perioden 2019–2024.

Scope 3: 8 prosent reduksjon i CO₂-utslipp

74 prosent av klimagassutslippene fra spesialisthelsetjenesten kommer fra kjøp av varer og tjenester, som er kategorisert som scope 3. Regnskapsdata benyttes for å beregne utslipp fra disse kjøpene. Det årlige forbruket i helseforetakene påvirker utslippene – økt aktivitet fører som regel til økte CO₂-utslipp.

Kategoriene legemidler, IKT og medisinsk-teknisk utstyr gir de største utslippene for helseforetakene. Disse kategoriene er også prioriterte områder i Sykehusinnkjøps handlingsplan for samfunnsansvar. Et viktig tiltak for å redusere utslipp i scope 3 er å kutte unødvendig forbruk og øke gjenbruk.

Scope 1

Klimagassutslipp fra scope 1 utgjør omtrent 5 prosent av Helse Vest sitt totale utslipp. Det er en stor reduksjon i bruken av anestesigassen desfluran i helseforetakene, og det er kun Helse Stavanger som fortsatt har noe forbruk. Bruken av lystgass har økt siden 2019. Det er også en økning i bruk av fyringsolje i Helse Bergen, som hovedsakelig benyttes til dampproduksjon og ikke til oppvarming.

Scope 2

18 prosent av Helse Vest sine klimagassutslipp er knyttet til energiforbruk. I perioden 2019–2024 har helseforetakene i Helse Vest redusert graddagskorrigert energiforbruk med 6 prosent. Helse Bergen har redusert med hele 15 prosent i perioden, og Helse Fonna med 11 prosent. Store nybygg som Glasblokkene i Bergen trekker gjennomsnittet ned, og det gjøres også en god innsats med energieffektiviseringstiltak.

Scope 3

77 prosent av Helse Vest sine klimagassutslipp kommer fra innkjøp av varer og tjenester. Medisinsk teknisk utstyr, legemidler, tjenestereiser og IKT er de største utslippskildene i scope 3. Medisinsk teknisk utstyr, legemidler og IKT er prioriterte områder i Sykehusinnkjøps handlingsplan for samfunnsansvar.

Tjenestereiser for ansatte har hatt en nedgang siden 2019, da utslipp fra denne kategorien utgjorde 6 900 tonn CO₂e. I 2024 var utslippet 5 900 tonn CO₂e, en økning på 500 tonn fra 2023. Antall kilometer med flyreiser er redusert med omtrent 10 prosent siden 2019, og bilreiser er redusert med 16 prosent.

Å redusere unødvendig forbruk og å øke gjenbruk vil bidra til lavere utslipp innen scope 3. Andelen avfall til gjenvinning har økt med 5 prosent i Helse Vest siden 2019, og var i 2024 på hele 32 prosent.

Scope 1

Helseforetakene i Helse Sør-Øst har redusert forbruket av anestesigassen desfluran med 95 prosent fra 2019 til 2024, noe som har gitt en besparelse på 4 100 tonn CO₂. Forbruket av lystgass er i samme periode redusert med 25 prosent.

Forbruket av fyringsolje er redusert med 70 prosent fra 2019 til 2024, og har bidratt til en utslippsreduksjon på 3 220 tonn CO₂.

Andelen fossilfrie kjøretøy øker årlig hos helseforetakene. Oslo universitetssykehus hadde i 2024 en andel på 54 prosent fossilfrie kjøretøy, og helseforetaket har også tatt i bruk landets første el-ambulanse.

Scope 2

Alle helseforetak i Helse Sør-Øst har en nedgang i utslipp knyttet til energiforbruk, som er kategorisert som scope 2. Oslo universitetssykehus utmerker seg med en reduksjon i utslipp knyttet til energiforbruk på 22 prosent fra 2019 til 2024. Akershus universitetssykehus og Sørlandet sykehus har begge redusert utslippene med 13 prosent i samme periode. Sykehuset Innlandet er helseforetaket med lavest reduksjon, kun 1 prosent fra 2019 til 2024.

Sykehuset Østfold har i 2024 installert solceller på en ambulansestasjon, som bidrar til utslippsreduksjon.

Scope 3

82 prosent av Helse Sør-Øst sine klimagassutslipp kommer fra kjøp av varer og tjenester som kategoriseres som scope 3. Regnskapsdata brukes for å beregne utslipp, og det er derfor det årlige forbruket i helseforetakene som påvirker utslippene. Et viktig tiltak for å redusere utslipp i scope 3 er å kutte unødvendig forbruk og øke gjenbruk.

Kategoriene legemidler, IKT og medisinsk teknisk utstyr gir størst utslipp for helseforetakene i Helse Sør-Øst. Disse kategoriene er også prioriterte områder i Sykehusinnkjøps handlingsplan for samfunnsansvar.

Scope 1

Forbruket av desfluran som anestesigass er blitt redusert med nesten 99 prosent i Helse Midt-Norge, fra 686 kilo i 2019 til 9 kilo i 2024. Utslippene knyttet til dette er redusert fra 1 776 tonn CO₂ til 23 tonn CO₂, en utslippsbesparelse på 1 753 tonn CO₂. Forbruket av lystgass er noe redusert fra 5 711 kilo til 5 551 kilo (2,8 prosent reduksjon) i samme periode, der alle helseforetakene unntatt St. Olavs hospital i Trondheim har redusert bruken av lystgass.

Helse Midt-Norge har i utgangspunktet et svært lavt forbruk av fyringsolje. Fra 2019 til 2024 økte forbruket fra 40 til 56 kubikkmeter. Fyringsolje brukes ikke som primærkilde for oppvarming noe sted, og der det finnes gamle anlegg fungerer det som en reserveløsning. Ved innflytting til SNR forsvinner bruken av fyringsolje som topplastmulighet i Møre og Romsdal, hvor bruken av fyringsolje skiller seg ut fra resten av regionen.

Det er generelt en økende andel fossilfrie kjøretøy i regionen. Per 2024 har Helse Nord-Trøndelag HF 72 prosent av sine kjøretøy som fossilfrie. Det finnes også gode eksempler på innovative løsninger i regionen, blant annet fra TOV (Trøndelag Ortopediske Verksted) som bruker bilkollektiv i stedet for å ha egne kjøretøy i tjenesten.

Scope 2

De totale utslippene knyttet til energiforbruk i Scope 2 er redusert med over 36 prosent, noe som tilsvarer en reduksjon på over 25 000 tonn CO₂e.

Første del av SNR ble tatt i bruk høsten 2024, der oppvarmingen er basert på varmepumper som benytter sjøvann – og bidrar til å redusere energibehovet for oppvarming i byggene.

Scope 3

Omtrent 83 prosent av Helse Midt-Norge sine klimagassutslipp kommer fra Scope 3. De største utslippskategoriene er legemidler (13 prosent), IKT (11 prosent) og tjenestereiser og bygg og eiendomsdrift (omtrent 7 prosent hver).

Det oppleves som at det er økt vilje blant ledere og klinikere i regionen til en overgang fra engangs- til flergangsutstyr der det er mulig, noe som vil bidra til å redusere utslipp knyttet til varekjøp.

Scope 1

Klimagassutslipp fra scope 1 utgjør 3 prosent av Helse Nord sitt totale utslipp. Helseforetakene i Helse Nord har avviklet bruken av anestesigassen desfluran i 2024, noe som har resultert i en reduksjon på 387 tonn CO₂-ekvivalenter sammenlignet med 2019. Forbruket av innkjøpt lystgass har økt med 13 prosent fra 2023 til 2024. Nordlandssykehuset står for den største økningen.

Andelen fossilfrie kjøretøy øker hvert år hos helseforetakene. I tillegg legges det til rette for mer miljøvennlig transport og sykkelparkering ved både Universitetssykehuset Nord-Norge og Nordlandssykehuset.

Scope 2

18 prosent av Helse Nord sine klimagassutslipp er knyttet til energiforbruk. I perioden 2019–2024 har foretakene i Helse Nord redusert graddagskorrigert energiforbruk med 10 prosent. Alle sykehusene i Helse Nord har hatt en nedgang i utslipp og jobber med energieffektiviseringstiltak. Nordlandssykehuset har hatt den største nedgangen i perioden med 15 prosent.

Scope 3

79 prosent av Helse Nord sine klimagassutslipp kommer fra innkjøp av varer og tjenester. Kategoriene tjenestereiser, pasientreiser og bygg- og eiendomsdrift gir størst utslipp for helseforetakene. Universitetssykehuset Nord-Norge har etablert en kjøkkenhage for kortreist produksjon av urter og grønnsaker. Kjøkkenhagen bidrar både til miljø og til en god atmosfære på sykehuset.

Helse Nord jobber for økt digitalisering av tjenester for pasienter og helsepersonell. I 2024 ble 14 prosent av de polikliniske konsultasjonene gjennomført via video eller telefon. Finnmarkssykehuset har den høyeste andelen med 17 prosent.

Flere faktorer påvirker utslipp av klimagasser fra sykehusdrift. Blant annet standarden på bygningsmassen, aktivitetsnivået og type virksomhet. Geografisk plassering gir variasjon i klima, noe som påvirker energiforbruket. Geografi og tetthet av sykehus påvirker reiseavstanden for ansatte og pasienter.

Klimaregnskapet er en sammenstilling av det totale klimafotavtrykket til spesialisthelsetjenesten i CO₂-ekvivalenter, og dekker både direkte og indirekte utslipp. For å beregne klimafotavtrykket bruker vi inndelingen i scope fra GHG-protokollen. Direkte utslipp inngår i scope 1 og består av anestesigasser, kuldemedier, lystgass og forbruk av drivstoff. Scope 2 er indirekte utslipp fra innkjøpt energi, for eksempel elektrisk energi og fjernvarme. Scope 3 er andre indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer og tjenester. Dette inkluderer for eksempel avfallshåndtering, transport, flyreiser, varer og tjenester.

Klimaregnskapet er en kombinasjon av fysiske data og økonomiske regnskapsdata. Avhengig av kvalitet og tilgjengelighet på data brukes enten fysiske data (for eksempel kg, km, kWh og liter) eller økonomiske regnskapsdata der bidragene registreres i kronebeløp. Bidragene kobles deretter til omregningsfaktorer og summeres til tonn CO₂-ekvivalenter.

Metoden er nærmere beskrevet på nettsidene til de regionale helseforetakene. Det er noe usikkerhet knyttet til de fysiske dataene som benyttes i klimaregnskapet. Det er en risiko for at fysiske data samlet inn av hvert enkelt helseforetak kan avvike fra malen for rapportering av ulike årsaker. I tillegg er ikke de store byggeprosjektene inkludert i klimaregnskapet.

Sykehusbygg HF er i prosess med å utvikle et klimaregnskapsverktøy for byggeprosjekter, som skal inkluderes i klimaregnskapet til spesialisthelsetjenesten.

Helse Sør-Øst har utviklet et verktøy for utslippsbaner for å beregne utslippet fra helseforetakene frem mot 2030. Dataene som brukes til beregning av utslipp er hentet fra hvert enkelt helseforetak sitt klimaregnskap. Utslippsbanene viser periodisering av utslipp i kategoriene energi, gasser, pasientreiser og tjenestereiser. Helseforetakene legger inn fremtidige planlagte tiltak som skal bidra til utslippskutt.

Innen 2030 skal helseforetakene ha redusert CO₂-utslippene sine fra scope 1 og 2 med 40 prosent. Utslippsbanene er et godt verktøy for å bevisstgjøre helseforetakene på utslippsreduksjon som ulike tiltak bidrar til for å nå målet.

Se utslippsbanene til helseforetakene her (Microsoft Power BI)

Først nå begynner utviklingen å nå et punkt der man kan forvente gjennombrudd i løpet av få år.

De to sporene som følges i dag, er hydrogen og syntetisk drivstoff. Biodrivstoff ser ut til å kunne bli borte snart, ettersom totalregnskapet for dette produktet ikke ble bra nok.
De siste to årene har det blitt gjennomført mange studier, tester og forsøk som virker lovende for både hydrogen og syntetisk drivstoff. Ingen vet ennå om man vil se begge alternativene i fremtiden, eller bare ett av dem.

Dette vil avhenge av godkjenninger, kostnader og ikke minst tilgjengelighet på markedet. Luftambulansetjenesten HF og våre operatører følger utviklingen nøye. Intensjonene er å ta i bruk mer miljøvennlig teknologi så snart den er tilgjengelig for luftfarten.