Antibiotikaresistens – global satsing og lokale tiltak

​Fredrik Müller er avdelingsleder og professor ved Avdeling for mikrobiologi, Klinikk for laboratoriemedisin, Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.

- Det skjer mye på dette feltet i vår region nå, kan du fortelle litt om det?

-I 2016 opprettet Oslo universitetssykehus et nytt fokusert forskningsområde innen antibiotikaresistens. Vi fikk støtte til prosjektet «Turning the tide of antimicrobial resistance» (TTA), og har etablert et nettverk av samarbeidspartnere. Like før nyttår ble vi også tildelt midler til et regionalt forskningsnettverk fra Helse Sør-Øst. I tillegg har vi fått tildelt midler fra Universitetet i Oslo (UiO) og fra NordForsk (Nordisk råd) for å styrke nordisk samarbeid.

Det faglige nettverket omfatter forskere ved Oslo universitetssykehus, UiO, Folkehelseinstituttet, Vestre Viken, Akershus universitetssykehus og Sykehuset i Vestfold. I tillegg er det nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere.

-Vi har lagt vekt på å trekke inn fagfolk som jobber med relevante forskningsprosjekter og bidra til å samordne disse. Spesielt er vi opptatt av å etablere samarbeid mellom basalforskere, mikrobiologer og klinikere. Vi har ansatt to personer som skal koordinere forskningsvirksomheten og arbeide med forskningsformidling, forteller Müller.

-Dette er selvfølgelig ikke et problem som kan løses i vår region. Problemet er globalt. Det er kommet en rekke internasjonale rapporter de siste årene, blant annet fra WHO, EU og USA. Regjeringen har kommet med sin handlingsplan mot antibiotikaresistens.  Alle sykehus skal ha egne antibiotikastyringsprogrammer.

Fredrik Müller og hans nettverk ønsker også å styrke det nordiske samarbeidet. I april planlegges blant annet et nordisk møte med mange sterke fagfolk for å se på huller i kunnskapsgrunnlaget.

-Du nevnte satsing på nye antibiotika – det er en stund siden sist det kom noen nye på markedet?

-Det er riktig, det har ikke kommet antibiotika med nye angrepspunkter på flere tiår. Det er en stor utfordring at farmasøytisk industri ikke prioriterer å utvikle nye antibiotika. Det ligger ikke nok penger i det i forhold til inntjening på andre typer medikamenter. Vi må derfor støtte initiativer der det offentlige og industrien samarbeider om utvikling av nye antibiotika, slik at vi får et større spekter å spille på.
 I vårt nettverk er det flere grupper som arbeider med nye midler i tidlig fase.

-Hvilke andre felter skal det forskes på?

-Vi trenger fremdeles å forstå mer om hvordan spredningen av resistente bakterier skjer. Et annet viktig område er raskere diagnostikk. Vi må også se på hvordan vi bruker de preparatene vi har i dag. En av våre forskere, Dag Berild spør for eksempel om vi kan gjennomføre kortere behandlinger og på den måten redusere antibiotikabruken. Siden resistente bakterier kan oppholde seg i blant annet  tarmen, er vi også nysgjerrige på hvordan sammensetningen av normalfloraen i tarmen, mikrobiomet, kan påvirke forekomsten av resistente bakterier. 

-Men dette er et felt der vi ikke kan løse problemene i Norge? Mange pasienter bringer med seg bakterier fra land utenfor Norden. Hvordan kan vi bekjempe disse og samtidig redusere antibiotikabruken?

-I tillegg til reduksjon i antibiotikabruk må vi sjekke pasienter som har vært behandlet i land med høyere forekomst av resistente bakterier enn hos oss. Det gjelder stort sett hele verden utenom Norden og Nederland. Vi må forholde oss til et internasjonalt helsemarked der helseturismen er i vekst. Vi har også mange nordmenn som bor store deler av året i land med store utfordringer i helsesektoren. Mange bringer med seg resistente bakterier hit, og vi behandler dem selvfølgelig på best mulig måte – men må samtidig sjekke for «import» av resistente bakterier.

-Bekjempelse av antibiotikaresistens krever en global innsats der vi må bidra. Et godt eksempel er at det er etablert et forskningssamarbeid mellom Norge og India om antibiotikaresistens. Det er nylig utlyst midler til dette fra Norges forskningsråd.

-En stor utfordring er at produksjon av virkestoffene i antibiotika i stor grad skjer i India og Kina der det er avdekket store utslipp til miljøet. Her er det mulig å bruke innkjøpsmakt, vi kan stille krav om bærekraftig produksjon av det vi kjøper inn. Denne debatten er reist i Sverige etter medieoppslag der, det kan hende vi kan få til et bredere nordisk samarbeid også på dette området.

-Det er også et stort problem at det er mange land der antibiotika ikke er reseptbelagt, de kan kjøpes fritt over disk. Vi må altså sette inn mange tiltak på bred front. Det er mulig å få til mye nå som det er så stor oppmerksomhet om disse problemene.

Er vi bevisste nok i det daglige her ved Oslo universitetssykehus?

-Ja, dette er problemer som tas på alvor, men samtidig har vi forbedringsmuligheter. Vi er i ferd med å innføre antibiotikastyringsprogram med kontaktpersoner på avdelinger og sykeposter. Disse skal følges opp antibiotikaforbruket dag for dag. Regjeringens mål er klart, og vi satser på å oppnå det: 30 prosent nedgang i antibiotikabruk innen 2020 sammenliknet med 2012. Samtidig er det viktig å understreke at har man god indikasjon, skal man bruke antibiotika, fortrinnsvis smalspektrede midler der dette er mulig.

En av avdelingene ved Oslo universitetssykehus der vi møter resistensproblemene er Olafiaklinikken, som behandler seksuelt overførbare sykdommer. Et viktig eksempel er gonokokker som i økende grad blir resistente mot tilgjengelig behandling av gonoré. Dette er et av stedene innen Oslo universitetssykehus som inngår i foskningsnettverket vårt.

-Er det noen positive trekk i utviklingen?

-I Norge har vi mye å vise til. Vi har allerede et relativt lavt antibiotikaforbruk hos mennesker. Innen veterinærmedisinen er det også gjort mye. Det beste eksemplet er at bruk av antibiotika i fiskeoppdrett er gått drastisk ned ettersom utviklingen av vaksiner har skutt fart.

Dette er et felt som ikke bare skal overlates til ekspertene, avslutter Fredrik Müller. Vi må også bevisstgjøre offentligheten om hvilke problemer vi står overfor.