Den hjertegode professor

​- Faget er fascinerende. Det er ekstremt mye innovasjon i fagfeltet, hvert år kommer det nye behandlinger og metoder. Det står aldri stille, forklarer han meg med stor innlevelse. Det er ikke så ofte jeg intervjuer noen som så tidlig visste hvilket fagfelt de ville inn på. Og ikke minst med så stort engasjement.

Nettopp engasjementet og entusiasmen har kanskje gjort at han har fått en rekke verv i European Society of Cardiology (ESC). Han tok over vervet som visepresident i fjor høst etter en spennende valgrunde blant medlemmene.

Flaggskip

I det vi kommer inn på temaet om ESC spretter professoren opp. Det er noe han må finne til meg. Etter litt leting kommer han tilbake med to lommebrosjyrer fra ESC som han selv har vært med å skrive.

– Vi har laget mange slike retningslinjer, som dekker hele kardiologifaget, og de har blitt utrolig populære. De blir lastet ned fra nettet i store mengder fra hele verden. De er lette å slå opp i hvis det er noe man lurer på. Å lage disse retningslinjene har vært et slags flaggskip-prosjekt, sier han og legger til at de er gratis og laget for alle.

Mens Atar svarer en telefon blar jeg litt i ”Retningslinjer for behandling av atrieflimmer” og forstår ikke så veldig mye av det jeg leser. Da vi er tilbake igjen dreier vi spørsmålene over på forskningen. Det var jo derfor jeg kom.

Som en god professor forklarer han meg tålmodig om hjertets mekanismer, hva som skjer når hjertemuskelen ikke får nok oksygen, og hva som kan skje når hjertet får tilbake blodstrømmen.

Hjertesvikt

For det er dette han forsker på, iskemiske forandringer i myokard og reperfusjonsskader, eller hjertesvikt og de skader som kan oppstå når hjertet får tilbake blodstrømmen i dagligtale.

- I starten drev vi med molekylære eksperimenter for å tilnærme oss en forklaring på nettopp denne mekanismen, mens de senere år har vi konsentrert oss om å prøve ut noen av disse mekanismene hos pasientene. Jeg har vært så heldig å få lov til å lede en stor EU-finansiert forskningsgruppe fra flere i land i det forskningsprosjektet, forteller Atar, og utdyper videre om studien.

Forskningen baserer seg på en utprøving av et nytt behandlingsprinsipp mot de skadene som ofte oppstår i hjertevevet når man får gjenopprettet blodstrømmen etter et infarkt. Resultatene gir ikke støtte til at dette nye prinsippet medfører mindre infarktstørrelse og bedre hjertefunksjon.

– Til tross for 20 års intens forskning har vi ikke kommet fram til hvordan disse skadene kan unngås.

– Studien gir imidlertid viktig informasjon om dagens infarktbehandling og resultatene kan indikere at det er lite rom for forbedringer, i og med at umiddelbar utblokking av kranspulsårer ved infarkt er blitt en komplett suksesshistorie.

Internasjonalt samarbeid

Nettopp samarbeid på tvers av landegrenser er et sentralt punkt for professor Atar. Han er opprinnelig fra Sveits, hvor han også tok utdannelsen sin, før han fortsatte med spesialisering i Danmark og USA, og kom til slutt til Norge og Aker sykehus i 2002. Gjennom dette har det blitt flere multisenterstudier på tvers av landegrensene.

- En av fordelene med forskning i utlandet er nettverksbygging som kan være gunstig på så mange måter, sier han som en gang ble erklært å være Aker sykehus’ utenriksminister.

- Det var enestående positivt å komme til Norge, fantastisk faktisk. Mye av den viktige delen av forskningen min har foregått her, sier han entusiastisk med en sterk brytning til dansk og noe tysk/sveitsisk.

Teamarbeid

Atar minner meg på at klinisk forskning nesten alltid er et teamarbeid og ber meg få med dette:

- Jeg takker det norske kardiologiske miljøet for å ha fått fremragende forskningsmuligheter og stor kollegial støtte. Takknemlighet gjelder aller mest minne venner og kolleger på Oslo universitetssykehus, Aker og Ullevål.

Etter en liten fotosession, avbrutt av bytte til en frakk som var uten pennemerker, men med riktig logo, er min tid ute. Professoren reiser ut for å knytte nye internasjonale kontakter på en stor kardiologikonferanse i San Diego, USA.