Den tilfeldige innovatør som ble innovasjonsleder

​– Innovasjon kan være så mangt, for eksempel en ny vare, tjeneste eller organisasjonsform som kommer til anvendelse og skaper verdi. Innovasjon i helsevesenet vil kunne komme pasienter, ansatte og samfunnet til gode. En betydelig svekket oljebransje stiller større krav enn tidligere, ikke bare til hensiktsmessig bruk av tilgjengelige ressurser, men også til verdiskaping innen andre bransjer. Med en offentlig investering i norsk helsevesen på mer enn 130 milliarder kroner per år, vil selv ørsmå forbedringer i drift kunne gi betydelig økonomisk gevinst.

– Dette kombinert med svært mange høyt begavede ansatte, gjør helsesektoren til en av Norges største kilder til innovasjon. Det er enorme muligheter i helseforetakene hver eneste dag, enten man er forsker eller ikke, sier Tor Paaske Utheim begeistret.

Han er leder for innovasjon ved Oslo Universitetssykehus (OUS), og brennende opptatt av at enda flere i Helse Sør-Øst skal se mulighetene som ligger på innovasjonsarenaen.

– Jeg er overbevist om at det er veldig mange forskere, både i og utenfor OUS, som sitter på minst like interessante idéer som de vår forskergruppe hadde for ti år siden. Dessverre har mange en altfor høy barriere for å melde inn idéer. Det er synd, da både idéhaver og helseforetakene kan gå glipp av mange muligheter. Innovasjon er en av nøklene til økt tilfredshet for både pasienter og ansatte i HSØ og høyere kvalitet i pasientbehandling. Dette gjør innovasjon svært meningsfylt, sier Utheim engasjert.

Møtt med åpne armer

Som forsker ved OUS var han selv mest opptatt av grunnforskningen, frem til han i 2006 oppsøkte professor Leiv Sandvik for å få hjelp til et statistisk problem. Da begynte snøballen å rulle.

– Leiv Sandvik så med en gang at PhD-prosjektet hadde stort innovasjonspotensial, og anbefalte meg på det sterkeste å beskrive idéen for daværende innovasjonsleder Kari Kværner og forskningsdirektør Andreas Moan ved OUS, Ullevål. De var begge ytterst inspirerende og støttende, og satte meg i kontakt med prosjektleder Jan Solberg i Inven2. Også der ble jeg møtt med åpne armer. Den utmerkede oppfølgingen jeg har fått av Idépoliklinikken og Inven2 har med årene skapt en enorm interesse for innovasjon. Nå håper jeg å kunne inspirere andre til å fokusere på innovasjon.

Enklere og bedre lagring og transport av stamceller

Hovedfokus de siste ti årene har vært regenerativ medisin innen øyefaget, med vekt på utvikling av gode metoder for å lagre og transportere dyrkede stamceller. Dette var også tema for doktorgradsprosjektet Utheim fullførte sammen med Sten Ræder for ca. fem år siden. De siste årene har interessen for lagringsteknologi av stamceller skutt i været internasjonalt, og Utheim ble nylig intervjuet av det prestisjetunge tidsskriftet Nature Biotechnology etter at European Medicines Agency (EMA) godkjente bruk av stamcellebehandling basert på hornhinneceller produsert i Italia. Dette er første gang EMA godkjenner avansert stamcelleterapi i Europa, og det representerer således et gjennombrudd for regenerativ medisin.

– Godkjennelsen legger til rette for langt større utbredelse av denne type behandling. Det er gledelig for oss, da vi har fokusert på optimalisering av lagring og transport av dyrkede stamceller i over ti år, sier Utheim som i alle år har håpet på en slik godkjenning.

Viktig for global utbredelse av regenerativ medisin

Det er forskningen på stamceller for behandling av blindhet som har ført til at Utheim og forskergruppen har mottatt en rekke internasjonale og nasjonale forsknings- og innovasjonspriser de siste ti årene.

Hensiktsmessige metoder for lagring og transport av dyrkede stamceller er avgjørende for å øke global utbredelse av regenerativ medisin. Forskergruppen til Utheim har hovedsakelig fokusert på behandling av blindhet ved transplantasjon av dyrkede stamceller. Kryopreservering er tidligere blitt forsøkt for lagring av dyrkede hornhinnestamceller, men resultatene har ikke vært gode. Gruppen til Utheim har vist at det er mulig å oppnå bedre resultater enn tidligere ved å lagre stamcellene på en ny måte. De siste ti årene har gruppen jobbet med å optimalisere lagringsbetingelsene for en rekke stamceller.

– Hva er fordelene med lagring av laboratoriedyrkede stamceller?

– Lagring i en liten, forseglet beholder tilrettelegger for effektiv produksjon, med transport fra sentraliserte dyrkningslaboratorier til klinikker over hele verden. Uten lagringsteknologi er pasientene nødt til å bli operert i umiddelbar nærhet til dyrkningsenheter. Det er flere land i Europa som ikke har slike enheter og dermed ikke kan behandle pasientene i dag. Lagring tilrettelegger også for kvalitetskontroll, inkludert mikrobiologiske analyser, og økt fleksibilitet med tanke på operasjonstidspunkt. Fordelene ved lagring er uavhengig av celletype, forteller Utheim.

Godt miljø

– Jeg var for ca. ti år siden heldig å komme inn i et svært godt forskningsmiljø under ledelse av Torstein Lyberg, som har vært en stor inspirasjonskilde for meg siden. Jeg ønsker også å takke det øvrige forskerteamet, Inven2, Idépolikinikken, Helse Sør-Øst, Norges forskningsråd, Norges Blindeforbund, Det medisinske og odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo og Avdeling for medisinsk biokjemi, OUS for avgjørende bidrag og støtte innen lagringsteknologi av dyrkede stamceller, avslutter professor Tor Paaske Utheim.