Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Flere tiltak mot vold og trusler
Helseforetakene i Helse Sør-Øst skal jobbe mer aktivt og systematisk med forebygging av vold og trusler. – De ansatte er vår viktigste ressurs, og vi må sikre trygge og gode arbeidsforhold, sier administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Terje Rootwelt.
Publisert 23.11.2023
Sist oppdatert 26.04.2024
Foto: Anders Bayer, Oslo universitetssykehus
Målet er at ansatte skal føle seg trygge på arbeidsplassen, og at de blir ivaretatt hvis de skulle oppleve en truende situasjon.
Ifølge SSBs levekårsundersøkelse har det vært en økning av vold og trusler mot helsepersonell de siste ti årene. I 2019 viser levekårsundersøkelsen at en stor andel ansatte har vært utsatt for vold eller trusler det siste året:
25 prosent av sykepleiere
27 prosent av vernepleiere, sosialarbeidere og pleie- og omsorgsarbeidere
16 prosent av leger og psykologer
– Dette er bekymringsfullt, og vi jobber aktivt for å iverksette tiltak og retningslinjer som kan bidra til å redusere risikoen og ivareta medarbeiderne på en god måte, sier Rootwelt.
Alle helseforetakene har rutiner og arbeider med forebyggende tiltak, men en kartlegging viser at det er variasjon i praksis. Helse Sør-Øst RHF har derfor tatt initiativ til et regionalt arbeid for å forebygge vold og trusler mot medarbeidere i sykehus. Et eget innsatsteam har levert en sluttrapport med anbefalinger om forebyggende tiltak.
– Et sentralt punkt er å ivareta medarbeidere som er utsatt for vold og trusler, ved å ha gode rutiner og systemer for forebygging, håndtering og oppfølging, sier Terje Rootwelt.
Målet er at ansatte skal føle seg trygge på arbeidsplassen, og at de blir ivaretatt hvis de skulle oppleve en truende situasjon. – Nå blir det viktig at sykehusene implementerer disse tiltakene for å skape et tryggere arbeidsmiljø for helsepersonell og for å opprettholde pasientsikkerheten, sier Rootwelt.
Videreutvikle samarbeidet med utdanningsinstitusjonene og ha en åpen dialog om forventninger til praksisperioden. Sykehuset skal avklare om studentene har behov for opplæring i vold- og trusselhåndtering og eventuelt tilby supplerende opplæring. Studentene skal være forberedt på krevende pasientsituasjoner og gjerne ha gjennomført simulering- og ferdighetstrening i forkant av praksisperioden.
Sykehusets kompetanseplaner for studenter skal omfatte kompetansekrav om opplæring i forebygging av vold og trusler.
Det utarbeides systematikk og kompetanseplaner som sikrer at alle medarbeidere får jevnlig og nødvendig opplæring og øvelser i tråd med identifisert risiko.
Det skal være lav terskel for å anmelde forhold hvor medarbeider har blitt utsatt for en volds- eller trusselhandling i tråd med det særskilte vernet for helsepersonell. (Straffeloven §265 og 286).
Prosedyrer for anmeldelse av volds- og trusselhandlinger bør tydelig beskrive ansvar og forvaltning i sykehuset. Sykehuset bør anmelde på vegne av medarbeider og delta under avhør og rettsak, og ivareta sin omsorgsplikt gjennom prosessen.
Volds- eller trusselhandlinger som foregår utenfor arbeidssted, men som blir begått på bakgrunn av medarbeiders yrkesutførelse, skal også anmeldes.
Som hovedregel skal medarbeidere i sykehus benytte ID-kort med fullt navn, bilde og tittel. Dersom en risikovurdering tilsier at det er stor sannsynlighet for at medarbeidere vil kunne bli utsatt for trusler basert på at ID-kortet viser fullt navn, bør det gis unntak fra hovedregel. Da anbefales det et ID-kort med bilde, tittel samt ansattnummer og eventuelt fornavn.
Sykehusene skal kartlegge og følge opp uønsket praksis med tildekking av identitet på ID- kort. Trygghetsskapende og forebyggende tiltak skal iverksettes for å ivareta helsepersonells sikkerhet.
Sykehusene skal utarbeide retningslinjer for lydopptak, foto og filming i forbindelse med helsehjelp.
Sykehusene skal ta initiativ til at det etableres lokal samarbeidsavtale mellom helsetjeneste og politi etter mal i rundskriv: Helsetjenestens og politiets ansvar for personer med psykisk lidelse - oppgaver og samarbeid.
Kartlegging og risikovurdering av vold og trusler skal integreres i det systematiske HMS-arbeidet. Sykehusene bør ha en lik metodikk internt for kartlegging og risikovurdering, og denne skal baseres på kunnskap om vold i helsesektoren.
Kunnskap om identifiserte sårbarheter og risikoscenarier bør være tilgjengelig for alle ledere som utfører lokale risikovurderinger. Det blir etablert en praksis for systematisk deling av alvorlige hendelser i regionalt HMS-nettverk for å øke kunnskap og forebygge vold og trusler.
Arbeidsgiver og medarbeider må ha felles forståelse for hva som ligger i begrepene vold og trusler og snakke om situasjoner som er særlig gjeldende på den enkelte arbeidsplass.
Det skal arbeides med tiltak for å oppnå en god meldekultur.
Sykehuset skal ha gode rutiner og systemer for å kunne forebygge, håndtere og følge opp hendelser med vold og trusler.
Arbeidsgivere, medarbeidere, verneombud og tillitsvalgte skal jobbe i fellesskap med forebygging av vold og trusler.
Vold og trusler skal settes på agendaen i relevante møter hvor arbeidsmiljø diskuteres, og det skal være en integrert del av det løpende forbedringsarbeidet lokalt.
