Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Helse Sør-Øst

Forbedringspriser til tre helseforetak

Årets forbedringspriser går til Oslo universitetssykehus, Sykehuset Telemark og Sykehuset Østfold. – Det er inspirerende å se hvor godt det jobbes med forbedringsarbeid, sier direktør for medisin og helsefag i Helse Sør-Øst RHF, Ulrich Spreng.

Publisert 16.09.2024
Ansatte ved gastrokirurgisk seksjon danser etter prisutdelingen.

Foto: Sykehuset Østfold

God stemning på gastrokirurgisk seksjon ved Sykehuset Østfold etter prisutdelingen.

Denne uka arrangeres pasientsikkerhetsuka i Helse Sør-Øst, og under den første dagen ble det delt ut tre forbedringspriser. Prisene går til fagmiljøer, grupper eller enkeltpersoner som har forbedret pasientsikkerheten og kvaliteten i sykehus over tid.

Direktør for medisin og helsefag i Helse Sør-Øst RHF, Ulrich Spreng.
Ulrich Spreng

– Det er mange som gjør en god jobb for å forbedre pasientsikkerheten og kvaliteten. Dette ønsker vi å løfte frem, slik at andre kan bli inspirert og lære, sier Ulrich Spreng. Han forteller at målet med forbedringsarbeidet er å redusere risikoen for pasientskader og uønsket variasjon.

Årets hovedpris er på 100 000 kroner og gikk til Oslo universitetssykehus. Ved seksjon for protesekirurgi ved ortopedisk klinikk har de jobbet for å redusere andelen infeksjoner. For pasienter med hemiprotese er infeksjonsraten redusert fra 10 til 1,6 prosent.

De to andre prisene er på 50 000 kroner og gikk til Sykehuset Telemark og Sykehuset Østfold. Sykehuset Telemark får prisen for å involvere pasienter i sin egen behandling i psykisk helsevern, mens Sykehuset Østfold har redusert andelen anastomoselekkasjer (lekkasjer etter operasjon i tarmen).

Pengene skal brukes til videre arbeid eller til kompetansehevende tiltak for å øke kunnskapen om pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring.

Det var til sammen 20 nominasjoner, og det kom inn forslag fra nesten alle sykehus og helseforetak i Helse Sør-Øst.

Overlege Lene B Solberg og avdelingsleder Marianne Westberg,
seksjon for protesekirurgi ved ortopedisk klinikk

Det har i lengre tid vært en uønsket høy infeksjonsrate (10 prosent) etter hemiprotesekirurgi hos hoftebruddpasienter ved Oslo universitetssykehus (OUS). Dette til tross for jevnlig informasjon til vaktteam om forebyggende tiltak. Det ble derfor etablert en tverrfaglig prosjektgruppe høsten 2021. Målet var å redusere antall postoperative infeksjoner (halvering) og redusere antall reoperasjoner.

Prosjektgruppen besluttet å innføre en tiltakspakke bestående av flere infeksjons- og komplikasjonsforebyggende tiltak. Disse skulle gjennomføres med dagens avdelingsstruktur, men med tilføring av noen enkeltressurser.

Etter ett år er infeksjonsraten redusert til 1,6 prosent (2 av 120 pasienter). Det gir en kvalitetsindikator for ikke-reopererte på 98,3 prosent. Gjennomsnitt for landet er 91,4 prosent. 30-dagers overlevelse etter hemiprotese viser 96,7 prosent, mens landsgjennomsnittet ligger på 91,4 prosent.

Psykologspesialist Jostein Bjerke,
poliklinikk psykose, klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling

Nasjonale undersøkelser viser at pasientene har lite kjennskap til sin behandlingsplan og opplever å være lite involvert i behandlingen i psykisk helsevern. Målet var derfor økt brukermedvirkning og økt eierskap til egen behandling.

Det ble etablert et forbedringsteam hvor pasient-, pårørenderepresentanter og klinikere jobbet sammen om å utvikle nye samarbeidsformer på tjenestenivå. Det var et eksplisitt mål om likeverdighet, og at brukere og klinikere trenger hverandres kompetanse.

Pasientens kjennskap til egen behandlingsplan har økt fra 51,6 prosent i mai i fjor til 83,3 posent i februar i år.  Klinikkledelsen og fagsjef ønsker at forbedringsarbeidet skal tas i bruk i resten av klinikken. Bedre kjennskap til egen behandlingsplan vil øke sannsynligheten for mer effektiv behandling.

Grafer som viser pasientenes deltakelse i egen behandlingsplan

Jeanette Opsahl Fladeby og Hege Rustad og deres ERAS-team,
gastrokirurgisk seksjon, kirurgisk avdeling

ERAS er systematisert arbeid som innebærer standardisering av pasientbehandlingen på bakgrunn av internasjonale retningslinjer.

Målet med prosjektet var å redusere anastomoselekkasjer med 20 prosent innen utgangen av 2023. Liggetiden skulle reduseres med én dag, og andelen innleggelser på intensivavdelingen skulle reduseres med 10 prosent.

Ett av tiltakene var å registrere hvordan det går med pasientene i et internasjonalt register. Her kan man hente ut data om liggetid, reinnleggelse, reoperasjoner, anastomoselekkasjer og andre faktorer. Disse målbare resultatene brukes som grunnlag for forbedringstiltak. Det er innført månedlige møter i tverrfaglig team som diskuterer pasientbehandlingen med utgangspunkt i data, resultater og faglige retningslinjer.

Et annet tiltak var å strukturere og standardisere informasjonen til pasienten før oprasjonen. På den måten sikrer man at pasienten deltar aktivt i behandlingen og selv bidrar til å optimalisere resultatet. Alle pasienter ringes også 2 – 4 dager etter utskrivning.

Se også:

Fikk forbedringspris fra Helse Sør-Øst Sykehuset Telemark
Bedret pasientsikkerheten – Sykehuset Østfold vant pris