Forebygger trykksår med moteriktig undertøy

Et trykksår er en skade på huden og vevet under. Trykksåret oppstår som følge av trykk, eller trykk i kombinasjon med skjærende krefter, som når setet trykkes mot sitteunderlaget.

- Jeg kjenner ubehaget og skifter derfor stilling hyppig når jeg sitter, sier Irgens. En person som mangler følesans og evne til å forflytte seg, er derimot ekstremt utsatt for følgene av langvarig trykk. Det skal ikke mer til enn en knapp eller en litt tykk søm på en baklomme før et trykksår kan oppstå. Sårene kan oppstå i løpet av noen få timer, og de er vanskelige å bli kvitt, forklarer hun.

Rammer mange pasientgrupper

Forebygging av trykksår er et nasjonalt satsingsområde. Likevel er forekomsten alarmerende. Blant inneliggende pasienter har mellom 6,7 og 15 % trykksår, ifølge pasientsikkerhetsprogrammet. Og problematikken begrenser seg ikke bare til sykehuspasienter - pasientgruppen er stor og variert. Alle som har lammelser, nedsatt motorisk kontroll eller nedsatt følelsessans, kan bli rammet. Dette gjelder alt fra overvektige personer, eller eldre mennesker som beveger seg lite og derfor taper muskelmasse, til nyopererte pasienter på intensivavdelinger. Alle steder på kroppen der beinfremspring møter underlag, eller der det oppstår friksjon mot hud eller underlag, er potensielle risikoområder. 

Smart løsning

Gjennom sitt arbeid i sårteamet på Sunnaas sykehus har overlege Irgens fulgt pasienter med trykksår over lang tid. Dette resulterte i en idé om å utvikle kroppsnært tøy, med ekstra polstring og uten fremtredende sømmer på trykkpunktene, som kunne forebygge trykksår. Denne idéen tok hun videre til kollegene sine.

– Det tverrfaglige teamet på Sunnaas jobber sammen med pasientene for å finne gode løsninger på utfordringene deres. Sårteamet består både av sårsykepleiere og ergoterapeuter, sier Irgens.

Sårteamet presenterte tanken for innovasjonsavdelingen på sykehuset. De støttet umiddelbart idéen og hjalp med å finne samarbeidspartnere til prosjektet. Stadig flere viste interesse for bekledningsforslaget, og snart var Sintef, Protex AS, Landsforeningen for ryggmargsskadde, Haukeland sykehus og St. Olavs Hospital involvert, i tillegg til flere pasienter og brukerkonsulenter fra Sunnaas sykehus. Da først InnoMed og deretter Helse Sør-Øst innvilget innovasjonsmidler, tok det derfor ikke lang tid før pilotprosjektet var i gang.  

Brukerne bestemmer

Det ble tidlig avklart at pasientene måtte fungere som viktige veiledere i prosjektet. Pasientene har i utgangspunktet tilpasset utstyr som skal forebygge trykksår, og de nye klærne er derfor ment som et supplement til dette utstyret. Pasientene ønsker klær de kan føle seg vel i. Et viktig spørsmål har hele tiden vært: Vil det se bra ut? Pasientene har ikke lyst til å ta på seg noe som ser ut som et behandlingshjelpemiddel, og målet har derfor vært å lage noe som ikke ser ut som en «NAV-truse», er produkt man ikke er flau over å henge på tørkesnoren.

– Brukerne skal være komfortable med tøyet de bruker, de skal kunne føle seg attraktive, akkurat som mennesker flest, sier Irgens.

Resultatet

Innovasjon tar tid og det er mye som skal klaffe for at en prototyp skal fungere optimalt. Plaggene blir grundig testet av helsepersonell. De måler trykket setet påføres gjennom beskyttelsen i plagget. Videre vurderer de hvor godt tøyet tåler vask uten å miste fasong og elastisitet. Plaggene må selvsagt også være behagelige å bruke og fine å se på.

To prototyper er så langt forkastet og nå er den tredje straks klar. Alt ligger an til at produktene er klar for salg fra våren. Men Irgens og teamet hennes slipper ingenting på markedet før brukerne er helt fornøyde:

– Det må jo være et produkt som har den beskyttelsen det skal og som fenger dem. Brukervennlighet og brukertilfredshet er viktig.