Forsker med sjelden nysgjerrighet på leversykdom

​Kroppen vår klarer seg ikke uten leveren. Den produserer galle og proteiner, og er viktig både for fordøyelsen, stoffskiftet og hormonbalansen. Leversvikt handler om at levercellene er skadet og dermed ikke klarer å gjøre oppgavene sine. Leversvikt er en relativt sjelden tilstand og mange tror dette utelukkende er et resultat av usunn livsstil eller langvarig alkoholmisbruk. Men dette stemmer ikke. Også betennelse i galleveiene eller leveren, og leverkreft kan ødelegge leveren.

Betennelse ødelegger leveren

I dag er den eneste behandlingsformen for pasienter med alvorlig leversvikt å få en ny lever. Hvert år gjennomfører Oslo universitetssykehus, som det eneste sykehuset i Norge, rundt 100 levertransplantasjoner. En av sykdommene som kan ende med leversvikt, er primær sklerosende cholangitt (PSC). Det er en kronisk autoimmun sykdom hvor det dannes betennelse og arrvev i gallegangene i og utenfor leveren. Felles for autoimmune sykdommer er at immunforsvaret går til angrep på vevet i kroppen fordi komponenter i organet trolig oppfattes som fremmede.

Gallegangenes er normalt glatte og jevne og har som oppgave er å frakte galle ut til tarmen. PSC ødelegger leveren ved at det hoper seg opp galle, noe som skader levercellene. Slik brytes vevet i leveren ned. Personer som har PSC har også større risiko for å få kreft i leveren. Sykdommen rammer hovedsakelig menn som er mellom 30 og 50 år gamle. Sykdommen rammer oftest i Nord-Europa. Hvorfor disse personene får sykdommen er fortsatt en gåte. Forskere har likevel funnet fram til et fellestrekk blant pasientene. Oftest oppstår PSC hos personer som allerede lider av inflammatorisk tarmsykdom. Det er altså en sammenheng mellom det som skjer i tarmen og utvikling av sykdom i leveren, mener forskere ved Norsk senter for PSC.

Må forstås før den kan behandles

Dette forskningssenteret ble en realitet i 2007 etter en privat donasjon fra Canica AS. PSC har også blitt forsket på i nærmere 40 år ved Oslo universitetssykehus. Dette fagmiljøet regnes for å være internasjonalt ledende innen området. Det gjenstår likevel mye forskning før en vet hvordan gallegangssykdommer kan behandles med annet enn transplantasjon av leveren, understreker Espen Melum. Han er forsker ved Institutt for indremedisinsk forskning og Norsk senter for PSC, og lege i spesialisering ved Avdeling for transplantasjonsmedisin ved Oslo universitetssykehus. Målet med forskningen hans er å forstå hvilke prosesser som styrer betennelse i galleveiene ved alvorlige gallegangssykdommer som PSC. Forskningsgruppen gjør også studier på flere grunnleggende funksjoner til immunsystemet.

– Først når vi forstår hvordan slike betennelser oppstår, kan man tenke i retning av behandling. Vi driver med sykdomsorientert forskning og mer grunnleggende studier av hvordan immunsystemet fungerer. Målet er å få en bedre forståelse av hvordan immunsystemet styres i de ulike prosessene. Da kan vi forhåpentligvis finne fram til nye måter å behandle gallegangssykdom på. Vi håper at økt sykdomsforståelse også vil gi oss mulighet til å forbedre diagnostikk og utredning, sier Melum.

Undersøker ikke-konvensjonelle T-celler

Han leder en forskningsgruppe bestående av fire stipendiater, en postdoktor og en tekniker. I de fleste av prosjektene bruker forskningsgruppen dyremodeller, men gjør også studier med materiale fra pasienter. Sentralt i forskningen er rollen til de såkalte ikke-konvensjonelle T-cellene NKT- og MAIT-cellene. T-celler er hvite blodlegemer som er en viktig del av immunforsvaret.

– Vi fokuserer på rollen til de ikke-konvensjonelle T-cellene i gallegangene. Vanligvis er det slik at T-celler reagerer på deler av proteiner, mens ikke-konvensjonelle T-celler reagerer på andre molekyler som lipider og vitamin B-metabolitter, forteller Melum.

Forskningsgruppen har funnet ut flere ting under arbeidet av kartleggingen av ikke-konvensjonelle T-cellers rolle i gallegangsbetennelse.

– Vi er de første som har demonstrert at cellene i gallegangene kan presentere antigener. NKT-celler ser ut til å være aktivert og har betydning for betennelsen i gallegangene. De spiller en deltakende rolle i betennelsen. Vi har også eksperimentelt vist betydningen av tarmflora i gallegangsbetennelse. Det har mange sett på tidligere, men vi har vist dette eksperimentelt, påpeker forskeren.

Internasjonalt samarbeid

Betennelse i gallegangene er et smalt forskningsfelt, og det har Melum fått merke. Da er det godt å kunne dra nytte av samarbeid over landegrensene. Forskningsgruppen samarbeider tett med forskere i Boston om basal immunologi og dyremodeller, og ved Karolinska i Sverige om undersøkelser av immunforsvaret på pasienter.    

– Det er et relativt lite forskningsfelt, men det er i økning. Immunforsvarets betydning for sykdom forskes på av enormt mange. Betydningen for gallegangene er det få som forsker på. Forklaringen er nok at det jo ikke akkurat er en folkesykdom, sier han.

Melum har selv bakgrunn fra forskningsmiljøet i Boston. Mellom 2010 og 2012 var han postdok. i byen og arbeidet med immunologi og dyremodeller. I 2013 startet han opp sin egen forskningsgruppe. I dag kombinerer han forskningen med å være lege.

Interessen for det kliniske feltet fikk Melum allerede som medisinstudent.

–Jeg kom inn i et miljø tidlig og fikk store muligheter, mye ansvar og gode mentorer, særlig Tom Henning Karlsen. Jeg ble forsker fordi jeg ønsket å forstå noe grunnleggende, hvordan noe virker. Det er også fint å gjøre noe som potensielt kan ha betydning for folk. Jeg har egentlig sett for meg at rollen min er å være en «legeforsker». For meg henger rollene tett sammen, sier han.