Forsker på flåttens bitre bivirkninger

Åslaug Rudjord Lorentzen tok doktorgraden på immunogenetiske studier i multippel sklerose (MS) ved Universitetet i Oslo. Som mange sørlendinger flyttet hun «hjem» i 2009 og startet som turnuslege ved Sørlandet sykehus og begynte etter hvert på Nevrologisk avdeling. Nå jobber hun både med et MS-prosjekt og med forskningsprosjekter på flåttbåren sykdom, og da spesielt på borreliainfeksjon i nervesystemet også kalt nevroborreliose.

- Hvorfor er du nysgjerrig på disse feltene?

- Jeg har alltid vært nysgjerrig av natur og som barn satt jeg ofte ved de voksnes bord og lyttet. Men det hele startet med en spennende forelesning av Frode Vartdal på legestudiet i Oslo. Jeg tok mot til meg og spurte om sommerjobb på immunologisk avdeling på Rikshospitalet og kom inn i forskningsprosjektene til Anne Spurkland og Hanne Harbo på multippel sklerose (MS). Selv om årsaken til MS ennå ikke er kjent har forståelsen av sykdommen og dens immunologiske mekanismer bidratt til en drivende utvikling av behandlingsalternativer for sykdommen, noe som igjen har kommet pasientene til gode.

- Når det gjelder flåttbåren sykdom har dette vært et viktig forskningsfelt ved Sørlandet sykehus i en årrekke. Kompetansetjenesten for flåttbårne sykdommer (flåttsenteret) ble etablert i 2014. Entusiasmen fra dyktige kollegaer har rett og slett smittet over på meg og muligheten for interaksjoner både internt og eksternt har gjort at dette opptar mye av min forskningstid.

- Hva er det du lurer på?

- Når det gjelder nevroborreliose har jeg akkurat sendt ut en spørreundersøkelse til 300 personer som ble behandlet for infeksjonen i 2007-2013. Flere studier har tidligere rapportert om seinvirkninger av infeksjonen som fatigue og hukommelses- og konsentrasjonsvansker. Hvorfor får noen dette, mens andre ikke? Hvilke risikofaktorer er det for å få plager i etterkant?

- Denne problemstillingen er sentral i forskningsgruppa vår på flåttbåren sykdom, og vi har også nylig startet et stort prosjekt kalt «BorrSci» der vi blant annet følger nevroborreliosepasienter tett fra de får diagnosen og blir behandlet og fram til det er gått 1 år. Vi deler også pasientene inn i to grupper, hvor en gruppe får 6 ukers antibiotikabehandling, mens den andre gruppen får 2 ukers behandling med antibiotika og 4 uker med placebotabletter. Studien er randomisert, kontrollert og blindet for å unngå skjevfordelinger i gruppene. Vi tror at retningslinjene med anbefalt 2 ukers antibiotikabehandling er lenge nok, men dette får vi testet ut i denne studien. Vi er selvfølgelig utrolig glade for at pasienter stiller opp og lar seg undersøke, og studien vil komme nye pasienter til gode med tanke på råd og anbefalinger. Man bygger stein på stein på den forskningsbaserte kunnskapen.

- Har du selv blitt bitt av flått?

- Ja, stort sett hvert år. Jeg er glad i å gå i skogen og det er nesten ikke til å unngå å få et flåttbitt. Faren for infeksjon er tilstede, men denne er liten om flåtten fjernes raskt. Rundt 2 % av alle bitt gir infeksjon og det aller vanligste er en lokal hudinfeksjon. Kroppen ordner som regel opp selv, men siden 10-15 % av de som går ubehandlet, altså uten antibiotikakur, får en spredning av infeksjonen til andre organer som nervesystemet og ledd, behandles alle som får hudinfeksjon etter flåttbitt. Det er mye frykt i media og vår oppgave er å gi råd og tryghet. Flåttsenterets nettside kan varmt anbefales.

- Hvordan er forskningsmiljøet på et ikke-universitetssykehus som Sørlandet sykehus?

- Det er ikke en overraskelse at forskningsmiljøet ved Sørlandet sykehus er mer oversiktlig. Vi har ikke de store forskningslabene, men samtidig er forholdene mindre og lettere å organisere. Mange jobber delte kliniske stillinger og forskningen blir pasientnær. Entusiasmen og viljen til å tilrettelegge for prosjekt har også vært stor både fra avdelingen og forskningsenhetens side.

- Du er beskrevet av dine kollegaer som en god administrator med høy arbeidskapasitet, positiv og inkluderende, hva vil du si selv?

- Ja, det var fine ord! De har nok rett i at jeg liker å organisere og strukturere. Jeg er også glad i å formidle, noe som ligger til familien med lærere i flere generasjoner. I forbindelse med markeringen av hjernens år 2015 hadde vi «Åpent hus» på avdelingen og foredrag både for skoleklasse og allmenheten. Jeg synes rett og slett det er givende å dele av den kunnskapen som ligger i nye forskningsresultater, gjøre den mer forståelig og vise hvor gøy det er å være nysgjerrig og spørrende.

Hvor er du om 10 år?

-Selv om jobben lett engasjerer meg, er den nære familien det aller viktigste. Røttene mine er her på Sørlandet og jeg håper derfor at jeg befinner meg på «den gylne kyst». Forhåpentligvis er jeg ferdig spesialist i nevrologi og er aktivt med i ulike forskningsprosjekter knyttet til avdelingen. BorrSci studien har tidsramme på 5 år, så da må man jo håpe at mye ny og nyttig kunnskap kan formidles!