Grunnforskning + innovasjon = sant

​Sollid mottok tidligere i år Jahreprisen for sin fremragende forskning på cøliaki. Han er professor ved Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus, og leder Senter for immunregulering (CIR), ett av Forskningsrådets Sentre for Fremragende Forskning (SFF).

– Innovasjon er ikke vårt primære mål – som SFF måles vi etter kvaliteten på forskningen vår. Vi er i hovedsak grunnforskere, men vi kommer i vår forskning over mye som kan ha innovasjonspotensiale og som kan bidra til å hjelpe pasienter. Det flyter mange gode idéer gjennom grunnforskningsmiljøene som har mulige applikasjoner, og det er viktig at vi evner å plukke opp disse, sier Sollid.

– Idéen med CIR var å knytte miljøer som drev med sykdomsmodeller sammen med mer teknologiske miljøer. Denne konstruksjonen har vært med på å skape et miljø med større bevissthet om innovasjonsaspektet, der mange kloke hoder kan tenke innovasjon sammen. For meg som senterleder er det hyggelig at vi kan bidra til dette som er noe av forskeres samfunnsoppdrag.

Viktig diagnose

Forskningssenteret er inne i sitt åttende av totalt ti år, og arbeider med å påvise mekanismer for feilregulering av immunsystemet som bidrar til autoimmune sykdommer og allergi. Cøliaki er en av de mest utbredte slike sykdommene, og også en av de der forskningen har kommet lengst.

– Det er en ganske vanlig sykdom som det etter hver har blitt stor oppmerksomhet rundt. Men fortsatt er det mange som har den og aldri får stilt diagnosen, noe som er en medisinsk utfordring. Et strengt og livslangt glutenfritt kosthold er anbefalt behandling, men det er ikke alltid like enkelt å gjennomføre i praksis. Og dersom man er glutenintolerant men ikke har cøliaki, behøver man ikke alltid være like streng. Dette er en av grunnene til at det er viktig å få stilt diagnosen, slik at man vet hvor samvittighetsfull man må være, forklarer Sollid.

Lovende tester

Det er nettopp diagnostikk av cøliaki som er temaet for idéene Sollid & co. har meldt inn til Inven2 de siste årene. Foreløpig har de resultert i to godt finansierte kommersialiseringsprosjekter der det er inngått lovende industrielle samarbeidsavtaler.

– Den ene idéen er å utvikle reagenser som gjør at vi kan identifisere T-cellene som gjør cøliakere overfølsomme for gluten. Cøliakere har laget mange kopier av disse cellene, og de blir værende igjen i kroppen selv om man stopper å spise gluten. Håpet er at vi kan utvikle en test for å stille diagnosen på slike pasienter, uten å måtte sette dem på gluten for å finne det ut. Vi gjør nå en studie med flere typer pasienter, for å se om dette fungerer så godt som de første resultatene indikerer.

– Den andre idéen tar utgangspunkt i plasmaceller som når cøliakere spiser gluten produserer antistoffer med relasjon til sykdommen. Vi har klart å isolere enkeltceller som produserer interessante antistoffer. I samarbeide med forskere fra Chicago har vi klonet genene for antistoffer fra slike celler. Da kan vi lage de samme antistoffene i prøverør og se om andre pasienter lager antistoffer som reagerer på samme måte. I prinsippet kan en slik test fortelle om en pasient har cøliaki med større sikkerhet og følsomhet enn dagens metoder, forteller Sollid.

Nyttig drahjelp

Det er fortsatt et stykke igjen til kommersielle tester kan være tilgjengelige i markedet, men Sollid tror samarbeidet SFF CIR har med Inven2 bidrar til å gjøre veien litt kortere.

– Det er viktig for oss at det vi driver med kommer pasientene til gode, og da trenger man drahjelp til å bringe det videre – enten det er til legemidler eller diagnostiske tester. Det at Inven2 med sitt kontaktnett er med som «fødselshjelper», gjør at vi kan ivareta innovasjonspotensialet uten at det går ut over evnen til å flytte kunnskapsgrensen, konkluderer Ludvig M. Sollid.