I front på utprøvende kreftbehandling

​– Jeg er ikke i tvil om at vi har forlenget og reddet livet til kreftpasienter i løpet av disse årene. Dette handler ofte om pasienter som ikke lenger har andre muligheter til behandling, eller har kreftsykdommer det ikke finnes behandling for. Og det er nettopp dette som driver oss og er vår største motivasjon – å tilby norske pasienter muligheten til ny kreftbehandling så fort som mulig. Kreftpasienter kan ikke vente, slår Aamdal fast.

Sterkt team

Han har i mange år vært en forkjemper for kliniske studier i Norge og Norden, og er kåret til Månedens Innovatør i Helse Sør-Øst for mars. Men Aamdal understreker at prisen er en anerkjennelse av alle de dyktige og engasjerte menneskene som jobber i Utprøvingsenheten.

– Vår suksess er ikke noe «one man show». Dette er så desidert et teamarbeid. I enheten har vi ekstremt dyktige studiesykepleiere som møter pasienter i en svært vanskelig situasjon på en fantastisk måte. Vi har kjempegode prosjektkoordinatorer som håndterer det møysommelige arbeidet med søknader og budsjetteringer. Og vi har noen av landets fremste kreftleger.

Spesialister på fase 1- og 2-studier

Utprøvingsenheten er Norges ledende senter for kliniske kreftstudier i fase 1 og 2, der nye lovende medikamenter testes på mennesker for første gang. Da har man først utført tester i cellekulturer i laboratorier, og deretter på forsøksmus.

– Lovende medikamenter i dyremodeller går videre til utprøving hos mennesker. I fase 1 ser man tradisjonelt på hvilke doser som er egnet på mennesker med tanke på bivirkninger, men det nye nå er at vi også ser på effekten hos pasientene i disse tidligfasene. Det finnes medikamenter nå som er så effektive i fase 1 at de registreres og gis til pasienter med en gang. Men vi vet ikke hvilke bivirkninger som oppstår, og pasientene må overvåkes mye nøyere enn i senere faser. Vi starter på veldig lave doser, og det er ganske spennende når du tester et nytt medikament som ikke har vært så mye i mennesker før, forteller Aamdal.

Krever dedikert personell

Nettopp dette var en av årsakene til at Utprøvingsenheten ble startet opp i 1995. Aamdal og hans kolleger som jobbet med dette, så at arbeidet med slike studier tok så mye tid at de krevde deres fulle oppmerksomhet.

– Kliniske studier er krevende – du må være til stede hele tiden. Vi nådde et punkt der vi ble redd for at kvaliteten ville bli for dårlig dersom vi skulle drive med utprøvende behandling samtidig som vi utførte andre oppgaver. Så vi sa til daværende leder at enten måtte vi slutte med utprøvende behandling eller lage en egen enhet med dedikert personell for å sikre godt nok resultat. Heldigvis valgte han det siste, og i dag har vi 19 ansatte. Vi har vokst hele tiden, selv om sykehusbudsjettene har blitt mindre.  

Trodde på immunterapi

Spesielt har inntoget av immunterapi betydd mye for utviklingen av enheten. Fra før fantes kirurgi, medikamentell behandling (som cellegift) og strålebehandling. Immunterapi er en helt ny behandlingsform som har forandret kreftbehandlingen totalt for en del sykdommer. Og her hadde Utprøvingsenheten et forsprang de har utnyttet godt.

– Vi tror at nesten alle kreftsykdommer etter hvert vil ha en eller annen form for immunbehandling, enten alene eller sammen med annen behandling. Hos oss har vi holdt på med immunterapi i mange år, og underveis har vi fått høre at dette burde vi slutte med – det var for komplisert og kom aldri til å virke. Men vi har trodd på det og fortsatt arbeidet. I dag er situasjonen helt forandret, og når feltet åpnet seg var vi godt forberedt. Nå er Norge helt i front på immunterapi, og vi har fått en «flying start» fordi vi har trodd på det hele tiden, konstaterer Aamdal.

Viktige samarbeidspartnere

Kreftforeningen, Forskningsrådet og Helse Sør-Øst er viktige samarbeidspartnere og finansieringskilder, men de viktigste samarbeidene er med legemiddelindustrien som utvikler de nye medikamentene for utprøving. To tredeler av studiene foregår i slike samarbeid.

– Det er både store og små aktører her, og jeg har særlig sans for de små. For små norske biotekfirma som ikke har så store finansielle muskler og mangler kompetanse på klinisk utprøving, er det viktig å ha noen som hjelper dem i gang og kan løse problemer i mindre skala. Dette synes vi er spesielt interessant å være med på, og vi har hatt en finger med i spillet på mange av suksesshistoriene de siste årene.

– Inven2 er vårt TTO for alle studier vi gjør sammen med industrien, og har vært det i mange år. De tar seg av alt rundt kontrakter og forhandlinger. Det er viktig at en tredjepart tar hånd om dette, det skaper gjennomsiktighet og gode samarbeidsforhold.

En annen stor fordel for Utprøvingsenheten er det tette samarbeidet med Institutt for kreftforskning som ligger rett over plassen på Radiumhospitalets område i Oslo.

– Det er en styrke at vi kan ha så tett kontakt mellom laboratoriet og klinikerne, det gjør at vi raskt kan ta ting fra lab til utprøving i klinikk. Denne nærheten er ettertraktet, og jeg vet om  mange som misunner oss dette. Det bygges flere nye kreftsentre i verden som er organisert på denne måten, påpeker Aamdal.

Store ambisjoner

Han har store ambisjoner for Utprøvingsenhetens fremtid. Det handler både om videreutvikling av internasjonale samarbeid og om å gi enda flere pasienter muligheten til utprøvende kreftbehandling. Blant annet er Aamdal initiativtaker til Nordic NECT, et nettverk for sentre som driver med tidlig utprøving.

– Vi er bare 5,2 millioner i Norge, og må samarbeide mer. I nettverket ønsker vi å kunne sende pasienter til hverandre hvis det passer. Det har ikke vært lett å få til, men i januar fikk vi mulighet til å sende barn til utprøving i andre land i Norden . Vi arbeider nå for at også voksne pasienter skal få den muligheten.

– Vi vil fortsette å vokse, og gjøre kliniske studier til en del av hverdagen for enda fler. Drømmen er at alle norske pasienter som vil ha utprøvende kreftbehandling for sin sykdom, skal få muligheten til å bli vurdert for dette, avslutter Steinar Aamdal.