Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Helse Sør-Øst

Jobber for mer treffsikker brystkreftdiagnostikk

«Hva om man kan finne og behandle brystkreft før den rekker å vokse seg stor og farlig? Og hva om man kan gi en mer detaljert diagnose til den enkelte, som gjør behandlingen mer treffsikker?" Disse spørsmålene er grunntanken bak arbeidet til kreftforsker Hege Russnes ved Oslo universitetssykehus.

Publisert 15.07.2016
Sist oppdatert 14.12.2016

En kvinne i hvit frakk

Hege Russnes – lege og patolog med bakgrunn fra blant annet Universitetet i Oslo og Harvard Medical School – er nå en av Norges fremste detektiver i jakten på brystkreften.


- Hva er det egentlig du leter etter?

Kreft er en tilstand hvor tidligere normale celler har begynt å dele seg på en unormal måte, og i mange tilfeller spre seg til andre deler av kroppen.

Det er ikke bare én type brystkreft. Brystkreft er en samlebetegnelse for flere typer kreft som finnes i brystvev. Disse krefttypene kan oppføre seg svært forskjellig fra kvinne til kvinne avhengig av hvilke celler som endrer seg, og hvilke endringer som skjer. I tillegg vil den enkelte kvinnens gener, hormoner og immunforsvar ha betydning for sykdomsutviklingen.

Det er DNA-forandringer (mutasjoner og strukturelle endringer) i cellenes DNA som gjør at de begynner å dele seg ukontrollert og kan oppføre seg annerledes og gjøre ting de ikke skal, slik som å vokse utover i vevet og spre seg til andre organer.Selv om noen genforandringer er "vanlige" ved at vi finner dem i svulstene hos mange pasienter, ser vi at de fleste varierer fra svulst til svulst. Dette kan vi bruke for å klassifisere svulster. For eksempel har vi funnet at noen typer forandringer "sladrer" om at en pasient har en mer aggressiv krefttype.

Jeg jobber for å finne ut hvordan brystkreftsvulster kan klassifiseres ned på molekylnivå, ved hjelp av blant annet gentester, slik at vi i neste omgang kan skreddersy den behandlingen som vil være mest effektiv for hver enkelt kreftsvulst.

Vi har flere prosjekter hvor vi jobber tett med klinikere for å utvikle bedre diagnostiske tester, som igjen vil påvirke behandlingsvalg. Tidligere har vi utviklet en test hvor man sjekker 50 gener som deler inn brystkreftpasientene inn i ulike grupper som skal ha ulike behandling. Vi er et stort tverrfaglig team på OUS som nå er midt i en klinisk studie som vil besvare om det er riktig utfra behandlingsmessige og helseøkonomiske betraktninger å innføre dette (PAM50 testen, EMITebc studien). 

Det som kompliserer denne type forskning (og diagnostikk) er det som kalles intra tumor heterogenitet. Altså - noen pasienter som har spredning (metastaser) kan ha ulike mutasjoner i de ulike metastasene,  men også innad i svulstene ser vi en variasjon fra celle til celle. Vi har derfor flere prosjekter som studerer dette og begynner å se at det er noe sammenheng mellom undergruppene av brystkreft og hvor heterogene de er.

Et annet område jeg også jobber med er å lete etter enkeltceller og rester av kreftcelle-DNA i blod for å kunne følge effekt av behandling tettere uten av vi må ta nye vevsprøver at pasienten.


- Hvilket forskningsmateriale har dere?

Gjennom mange år og tett samarbeid med kliniske miljøer har teamet jeg er en del av på Institutt for Kreftforskning på Radiumhospitalet fått inn vevsprøver og blod fra tusenvis av brystkreftpasienter som vi analyserer. I tillegg har vi eldre forskningsbiobanker og kan bruke nedfryste vevsprøver fra så langt tilbake som 1980-tallet for å teste nye metoder og sammenligne med dagens prøver.


- Hvorfor er dette viktig?

Ved å kunne klassifisere kreft helt ned på molekylnivå, kan vi sette inn tiltak og behandling som er direkte rettet mot kreftcellene. Dermed vil vi kunne behandle hver enkelt pasient - og hver enkelt svulst- på en mer effektiv måte, unngå overbehandling og unødvendige bivirkninger for pasienten.

Tidligere ville leger og kirurger satt inn et helt arsenal av tiltak for å behandle kreft – ofte en kombinasjon av kirurgi, medisiner og stråling – ofte med store bivirkninger og betydelige påkjenninger for pasienten.  Dette endres nå. Ved molekylær klassifisering av kreft kan vi finne ut hvilken behandling eller kombinasjon av behandlinger som fungerer best, og persontilpasse og målrette behandlingen enda mer. Hvis pasienten for eksempel har en kreftform som ikke trenger å behandles med cellegift, så er det greit for vedkommende å slippe dette.


- Så du jobber for å utvikle kreftdiagnostikk som er bedre for pasienten?

Ja, i alle fall å få den mer detaljert ved å trekke inn mer av de molekylære endringene hver svulst har. Jeg og gruppen min utvikler nå en test – blodprøve – som brukes for å følge med på om brystkreft sprer seg, og hvordan pasienten responderer på behandling. Dermed kan det bli enklere for behandlerne å justere kursen underveis i et behandlingsforløp, slik at man setter inn nye tiltak dersom kreftsykdommen begynner å utvikle seg.


- Hvordan ser fremtiden innen brystkreftforskning ut?

På dette feltet skjer det mye spennende. Internasjonale forskningsmiljøer utveksler data og samarbeider, og det er mange lovende nye behandlingsmetoder på gang – både immunterapi og målrettet terapi mot genforandringer.

Metodene som utvikles for å finne og behandle brystkreft kan overføres til behandling av andre kreftformer. Derfor jobber jeg også med prosjekter, bl.a. MetAction; en klinisk studie hvor vi kan gi behandling utfra hvilke genforandringer vi finner – uavhengig av krefttype.


- Hva driver deg fremover i jobben du gjør?

På jobb ved Norges største kreftsykehus - Radiumhospitalet i Oslo- får jeg hjertet i halsen når jeg treffer kjente som jeg ikke forventer å støte på. De er der jo fordi de, eller noen de er glade i, har fått sykdommen som skaper så store lidelser for så mange verden over. Selv om vi har forstått mye mer av sykdommen og har stadig ny behandling å tilby, er hverdagen for kreftpasientene og deres pårørende fortsatt veldig utfordrende. Og ikke minst; selv om man overlever sykdommen er det mange som har betydelige langtidsbivirkninger av behandlingen.

Mitt ønske er å etablere kunnskap og utvikle metoder som gjør at diagnostikken både i tidlig fase og i oppfølgningsdelen av sykdommen gir klinikerne informasjon som setter dem i stand til å tilpasse behandlingen optimalt. Det vil ikke bare gi bedre overlevelse, men også mindre bivirkninger og senskader ved at man unngår overbehandling.

Jeg synes det er et privilegium å få være en av 'detektivene' som leter etter årsaken til hvorfor kreft oppstår, hvordan vi kan oppdage kreft tidlig og hvordan vi kan bekjempe kreft effektivt og på en god måte for pasienten.

 «Jeg liker å være detektiv, å lete etter sammenhenger og mønster i store mengder data. Assosiasjonsfasen av forskning er spennende og gir mye rom for kreativitet, utveksling av erfaringer og læring.»

Født:  1970

Utdanning: Lege 1997, PhD 2010 og patolog 2015

Stilling: forsker ved Avdeling for kreftgenetikk, Institutt for kreftforskning og overlege ved Avdeling for patologi ved Oslo universitetssykehus

Forsker på molekylær klassifisering av brystkreft og bruk av molekylær diagnostikk i kliniske studier.

Les mer om forskningen til Hege Russnes:

http://ous-research.no/russnes/