Motiveres av unge og inspirerte kolleger

​Lite minner om et tradisjonelt forskertungt miljø når man går gjennom gangene på Institutt for eksperimentell medisinsk forskning. Her jobber en overraskende stor andel unge forskere fra ulike deler av verden med å forstå mekanismene bak hjertesvikt – kunnskap som i fremtiden kanskje kan bidra til en mer fullverdig behandling for denne pasientgruppen.

Indremedisiner, forsker, leder av regional kjernefasilitet og gruppeleder – Ivar Sjaastad har mange hatter her på instituttet. Men blant de mange avgjørelsene som følger med i jobben mener han at ansettelsesprosessen er noe av det viktigste.

- Vi får mange henvendelser fra både inn- og utland fra folk som vil jobbe her, og i dag er vi i en slik situasjon der vi kan velge blant de beste hodene, og samtidig legge vekt på at de kan gli inn i det gode sosiale miljøet på instituttet. Vi har fokus på at vi må prøve å ansette folk som er flinkere enn oss selv, forteller han.

Diastolisk hjertesvikt

Det var den kjente skipsrederen Anders Jahre som finansierte oppstarten av Institutt for eksperimentell medisinsk forskning på Ullevål tilbake på 50-tallet. I mange år var nyrefysiologi hovedfokus på instituttet, men de siste 25 årene har instituttet bidratt til forståelsen av mekanismene bak hjertesvikt.

– Vi har for eksempel et samarbeid med Bioteknologisenteret som muliggjør utforsking av hvordan vi kan bryte forbindelsen mellom proteiner inne i hjertecellene, og på den måten regulere pumpefunksjonen i hjertet, sier Sjaastad.

Han trekker frem de foregående studiene av reguleringen av proteinforbindelsen som noe av det mest spennende han har jobbet med i forskerkarrieren til nå.

Kort oppsummert innebærer hjertesvikt at hjertet ikke klarer å pumpe så mye blod som kroppen trenger. Rundt 100 000 nordmenn har denne sykdommen. Omtrent halvparten av disse har en funksjonsforstyrrelse som medfører redusert fylling av blod i hjertet under hvilefasen – på fagspråket kalt «diastolisk hjertesvikt». En gradvis eldre befolkning gjør at hjertesvikt vil være en av de aller viktigste årsakene til at folk dør fremover, samtidig finnes det ikke legemidler eller behandlingsmetoder som har vist seg effektive ved diastolisk hjertesvikt.

Forskning og innovasjon ingen motsetninger

Selv om kardiologen blir hemmelighetsfull på spørsmål om det pågående forskningsprosjektet, legger han ikke skjul på at det foregår mye spennende for tiden. Akkurat nå ligger fokuset på et gitt protein, som heter SERCA, og hvordan andre regulatoriske proteiner binder seg til dette proteinet.

- Vi ser på hva som regulerer hvor raskt kalsium pumpes tilbake til lagrene sine inne i hjertet. Her har vi identifisert proteiner som regulerer pumpefunksjonen og viser at disse binder seg direkte til kalsium-pumpa SERCA. Kort fortalt betyr det at vi kan lage medisiner som kan bryte denne forbindelsen, forteller Sjaastad.

Fjerning av kalsium fra cytosol inne i hjertecellene er nemlig viktig for hvor raskt hjertet slapper av og derfor også hvor godt det fyller seg.

- Er det krevende å kombinere fokus på innovasjon og forskning?

- Det er ikke tvil om at det er viktig å tenke innovasjon tidlig i en prosess. Men når det er sagt, så er det en utfordrende greie. Det er et paradoks at det å jobbe bevisst med innovasjon tar så mye tid at det lett går utover forskningsaktiviteten. Det er et litt tveegget sverd dette. Fokus på innovasjon flytter ofte fokus vekk fra forskning – og omvendt. Men samtidig ønsker jeg å gjøre innovasjonsbiten, så vi må bare finne en balanse der, forteller han.

- Hva er det som motiverer deg i jobben?

- For en kardiolog som meg er det givende å studere basale mekanismer for hjertesykdommer i en ordentlig sykehussetting, kunne undersøke pasienter i kliniske studier og se relevansen av det vi gjør og at det faktisk har en nytteverdi. Dessuten er jeg er omgitt av unge og inspirerte mennesker som vil bidra. For å være helt ærlig har jeg en helt ideell jobb, avslutter han.