Nyskapende oppfølging av kolspasienter

​– Vi har utviklet en telemedisinsk løsning som gjør hverdagen enklere og tryggere for alvorlig syke kolspasienter. Metoden er i stor grad prøvd ut på en generasjon eldre mennesker som har minimal erfaring med databruk. Allerede om to-tre år tror jeg de eldre vil ha mer erfaring med databruk og dermed også lettere for å ta i bruk denne tjenesten, sier Naley Ås.

Forskings- og prøveprosjektet har vært i gang siden 2012 og er en del av EU-programmet United4Health, der målene er utvikling av telemedisinsk oppfølging av pasienter med kols, diabetes og hjerteproblemer. Pasienter med kols har vanligvis økende symptomer før forverring og innleggelse på sykehus, og hvis symptomene oppdages tidlig, kan pasienten slippe innleggelse og en alvorlig forverring som kan redusere lungefunksjon og livskvalitet ytterligere.  

Sammen med Senter for eHelse ved Universitetet i Agder og Kristiansand kommune, har  Sørlandet sykehus siden 2012 utviklet behandlingsmetoden. Et datanettbrett og en medisinsk telesentral er nøkkelen i innovasjonsprosjektet. Tilbudet blir gitt til kolspasienter etter innleggelse for akuttbehandling. Da blir pasientene utstyrt med et nettbrett, og via nettbrettet har de direkte kontakt med telemedisinsk sentral på Valhalla på Lund. Sentralen er styrt av spesialutdannede sykepleiere, og det er også opprettet sentraler i Farsund og Risør.

Pasienten måler selv puls og oksygenmetning i blodet, og svarer på spørsmål om sykdomsutviklinga via nettbrettet. Informasjonen går direkte fra nettbrettet til sykepleieren på sentralen. Deretter følger en videosamtale mellom pasient og sykepleier. I samarbeid med sykepleier blir dosering av medisiner bestemt: prednisolon (kortisonmiddel) som reduserer hevelse i luftrørene og antibiotika som demper infeksjonen.

– Målet er at pasienten skal føle seg trygg og slippe å bli lagt inn på sykehus på nytt. Økt egenmestring er også et mål, og mange pasienter har meldt at de opplever økt kontroll over sykdommen sin, sier Naley Ås.  

Sykepleieren ved lungeavdelingen på sykehuset i Kristiansand har vært en nøkkelperson i arbeidet med å utvikle det nye tilbudet. Sammen med en sykepleier ved lungeposten, har hun hatt den direkte kontakten med pasientene og gitt dem nødvendig opplæring i bruk av nettbrett og måleinstrumenter. I tillegg har hun vært med på arbeidsmøter med forskere, representanter fra LHL og andre sykepleiere og leger for å forbedre og forenkle grafikk og kommandofunksjoner på nettbrettet.

– Utfordringen er at dette som regel er eldre og svært syke pasientene. De puster svært dårlig, er ofte svært engstelige, har gjerne andre sykdommer som diabetes og hjerteproblemer. I tillegg har de liten erfaring med data. For mange av dem er det en stor barriere å begynne å bruke et nettbrett, sier Naley Ås.

Kolspasienter som legges inn på sykehus etter en forverring av sykdommen, får akutt infeksjonsbehandling; kortison, antibiotika, maskebehandling, omsorg og fysioterapi. Den første dagen er de ofte for dårlige til at Naley Ås tar kontakt med dem, men i løpet av dag to eller tre er hun som regel på plass.

– Da er jeg bevisst på at jeg ikke spør om de vil ha et datanettbrett. Da hadde de sagt nei. Jeg gir dem først en brosjyre. Deretter kommer jeg med et oppfølgingstilbud om de vil delta i en ny behandlingsform. Og først når de er blitt interessert, introduserer jeg nettbrettet, sier hun.

Mange lar seg overtale. Fra mai 2014 til mai 2015 hadde 57 prosent av pasientene tatt imot tilbudet.

– Personer med alvorlig kols i akutt fase har behov for oppfølgingstilbud etter sykehusinnleggelse. Hvis de klarer å legge vekk data-aversjonen og teknologiangsten, får de fleste et verktøy som er enkelt å bruke og gjør hverdagen tryggere, sier Naley Ås.

Tilbakemeldinger fra pasientene bekrefter at både pasient og pårørende får en tryggere hverdag ved holde kontakt med sykepleiere via nettbrettet.  

– Jeg pleier å si til pasientene at vi hjelper dem å slukke et lite bål før det blir en stor brann, sier Naley Ås.

Hun bruker alt fra én til tre timer på opplæring i bruk av nettbrett og måleinstrumenter. Men prosjektet viser også at det ikke alltid er nok med den opplæringen som foregår på sykehuset.

– Det hender jeg må reise hjem til pasientene og ta en ekstra opplæringsrunde med dem på deres egen hjemmebane. Så langt viser oppfølging av pasientene at nettbrett og telemedisinsk sentral har fungert godt for de fleste av pasientene. De har fått rask og riktig oppfølging og har hatt god og kontakt med sykepleier, sier Naley Ås.

Hun tror telemedisinsk behandling er en del av løsningen for framtidens kommunale helse- og omsorgstjenester.

– Det er viktig å understreke at dette opplegget for kolspasienter er overførbart til andre pasientgrupper med kroniske sykdommer, sier Naley Ås.