Riktig diagnose raskere

​Intervensjonssenteret driver med utprøvende virksomhet av ny medisinsk teknologi. Her utvikles morgendagens diagnostiske og kirurgiske metoder. Sammen med sin kollega Kyrre Emblem, har Bjørnerud fokusert spesielt på ett fagfelt innenfor medisinsk billeddiagnostikk. 

– Vårt hovedanliggende er å utvikle analysemetoder som gjør det lettere å stille riktig diagnose, på et tidligere tidspunkt, basert på all tilgjengelig informasjon. Forbedret billeddiagnostikk av sykdomsprosesser gjør at man raskere kan bestemme hvilken type behandling som er riktig. Med moderne datakraft er det stort potensial for å automatisere mye av den diagnostikken som i dag gjøres manuelt. Målet er å gi radiologer og klinikere et sikrere beslutningsgrunnlag, basert på avanserte analysemetoder og historiske data. Mye av det vi har patentert er metoder for å forbedre dagens billeddiagnostiske analyseverktøy, forteller han.

Bjørneruds forskning har resultert i ni innmeldte idéer til Inven2, fem lisensavtaler med industri, tre pågående innovasjonsprosjekter og elleve patentsøknader. Nå er han også kåret til Månedens Innovatør for mai i Helse Sør-Øst.

­– Det er selvsagt hyggelig at det vi gjør blir lagt merke til, selv om jeg ikke er så opptatt av oppmerksomhet rundt meg som person. Det som er viktig at vi får finansiert forskningen vår, og da er det bra med fokus på det vi driver med, konstaterer Bjørnerud, som er professor i MR-fysikk og har jobbet med MR (magnetisk resonans) helt siden studietiden på 80-tallet.

Fjerner brukervariasjoner

Etter en periode i den farmasøytiske industrien, kom han til Rikshospitalet i 2001 og har siden 2010 vært tilknyttet Intervensjonssenteret. Underveis har det faglige fokuset blitt spisset mot å utvikle automatiserte analysemetoder for å hente ut mest mulig nyttig informasjon fra MR-bilder – også kjent som CAD (Computer Aided Diagnostics).

– Ved å automatisere og standardisere analyseprosessene, vil vi kunne fjerne brukervariasjoner. Tre radiologer kan i dag gjøre samme måling manuelt og få tre forskjellige svar – uansett hvor gode de er. Vi ser også tilsvarende variasjoner innen annen diagnostikk. Samtidig har vi fått elektroniske systemer som kan lagre enorme datamengder og detaljert historisk informasjon om hver enkelt sykdomstype. Dynamiske MR-bilder inneholder så ekstremt mye informasjon og detaljer at det blir umulig med grundig manuell granskning av hvert enkelt bilde. Det finnes store potensial for alle ledd i den behandlende prosessen i å utvikle bedredatabaserte verktøy som kan hente ut en meningsfylt og håndterbar essens fra disse enorme datasettene, slår Bjørnerud fast.

Økt sikkerhet og nøyaktighet

Det er spesielt kreft, og da særlig kreftsvulster i hjernen, han og Emblem har fokusert forskningen på. Dette omfatter heldigvis en liten pasientgruppe, men med en ekstremt aggressiv og svært ofte dødelig sykdom. Det har dessverre skjedd lite med overlevelsesprosenten for denne pasientgruppen de siste 50 årene og behandlingsmåtene er få. Bjørnerud mener derfor det finnes et stort forbedringspotensial.

– Kreftsvulster i hjernen indikerer i utgangspunktet en dødelig sykdom, men den finnes i ulike varianter. Det er forskjell på hvordan man behandler de ondartede hjernetumorene og de som er litt mindre aggressive. Samtidig kan det være vanskelig å stille riktig diagnose. Vi ønsker å øke sikkerheten og nøyaktigheten for radiologer og klinikere, gjennom robuste og anvendbare analysemetoder. Det ligger mye avansert teknologi bak metodene for å fremstille informasjonen, men det er viktig at sluttproduktet er enkelt å bruke, uavhengig av kompetansenivå. Jeg vil ikke påstå at vi forbedrer overlevelsen eller hindrer dødsfall, men metodene våre kan absolutt være livsforlengende ved at riktig diagnose stilles så tidlig som mulig i sykdomsforløpet.

Gode samarbeidspartnere

Metodene er tatt i bruk og integrert i de kliniske arbeidsverktøyene både ved Rikshospitalet og i mange andre sykehus rundt om i verden. Interessen for metodene er for eksempel spesielt stor i Asia. Bjørnerud forteller om fruktbare samarbeid med både Inven2 og den viktigste industripartneren NordicNeurolab – der han var en av tidliggründerne og i dag har en rådgiverfunksjon.

– NordicNeurolab har rettighetene til de fleste patentene våre, og er en viktig samarbeidspartner på industrisiden. Det gir stor gjensidig nytte, blant annet gjennom tilgangen vi får til hverandres avanserte programvare. 

– Inven2 har også vært helt avgjørende for oss. Som forskere har vi verken tid eller forutsetninger til å gjennomføre slike patenteringsprosesser på egen hånd. De er veldig proffe når det gjelder å skille gode og dårlige idéer, ta opp tråden og sørge for at ting blir patentert. Det er en lærerik prosess å følge, og vi jobber iherdig videre for å bidra med enda flere idéer i årene som kommer, avslutter Atle Bjørnerud.