Utvikler kreftmedisiner for verdensmarkedet

​- Som lege ønsker man jo å hjelpe pasientene, og vi erfarer alt for ofte behovet for ny og forbedret behandling. Utgangspunktet for ideen om en effektiv ny behandling mot smertefulle skjelettmetastaser ble til gjennom det vi hadde lært oss gjennom å sette sammen med små brikker fra forskjellige forskningsprosjekter og doktorgradsarbeider. I 1997 startet derfor min forskerkollega, kjernekjemikeren Roy H. Larsen, og jeg firmaet Algeta AS for å kunne utvikle en medisin som kunne hjelpe disse pasientene.

Xofigo er en målsøkende strålingsmedisin som styrer en kraftig men lokalisert stråling som dreper kreftcellene. Medisinen ble verdensgodkjent i 2013 og er i dag en anerkjent behandling av denne pasientgruppen. Noen måneder etter godkjennelsen ble hele Algeta kjøpt opp av storkonsernet Bayer for den svimlende sum av 17,6 milliarder kroner.

Hvor blir det av pengene etter salg av et så verdifullt patent?

- Ja, det er mye penger. Det er mange aktører som skal ha betalt for sine investerte penger. I tillegg koster det å bygge et firma med internasjonalt meriterte ledere, store kostnader til alle fasene av klinisk utprøving i tråd med gjeldende regelverk og alt rundt utvikling av juridiske avtaler.  Generelt er jeg opptatt av å forbedre den nåværende tredelingsmodellen som TTOene benytter for å dele inntektene fra innovasjoner med kommersielt potensial, og her engasjerer jeg meg gjerne i diskusjonene.

Bruland har ikke gitt seg med innovasjon. Han er, sammen med Larsen i gang med å utvikle flere medisiner for andre typer kreft.

- Vi har startet opp to andre firmaer som skal utvikle disse i samarbeid med gode kolleger. Forhåpentligvis vil dette lede frem til flere nye og godkjente kreftmedisiner.

Nordic Nanovector skal utvikle målsøkende strålingsmedisin til lymfekreft og Oncoinvent skal gjøre tilsvarende for spredning av kreft til buk- og lungehulen. Det siste er et område der det er store behov ved flere kreftdiagnoser som ovarie-, tarm- og magekreft.

Hvordan er det å jobbe ved OUS/UiO når du også er en innovatør?

- OUS er en fantastisk arbeidsplass og gir rom for utvikling. Samtidig er Kreftklinikken et sted hvor vi møter mye alvorlig og tragiske ting.  Det gir det meg som lege et korrektiv på annen frustrasjon og motgang slik at motivasjonen opprettholdes for å jobbe mye. Når du ser konturene av at noe virker bedre på disse alvorlig syke pasientene er dette veldig inspirerende. Radiumhospitalet, som jeg kjenner institusjonen, er dynamisk og har god kultur mellom klinikk og institutt. En stolt tradisjon som virkelig gjør Radiumhospitalet til «mer enn et sykehus».

Samarbeidet på tvers av fagtradisjoner ligger Bruland på hjertet. Han begynte å studere realfag først og deretter medisin. 

- Nesten alt det vi nå høster fruktene av er jo først tuftet på basalforskning og så translasjonsforskning, for til sist klinisk forskning som viser at det virker. Men husk på at 99 % av ideene blir det aldri noe klinisk fremskritt av.

 Kan du, som ringrev i helsevesenet og som innovatør, fortelle hvordan man lykkes med innovasjon?

- På universitetet har de mange professorer i entreprenørskap fordi de mener at man kan lære seg dette med innovasjon. Det stemmer nok at en del kan læres, men jeg mener det først og fremst dreier seg om faglig nysgjerrighet, litt flaks, serendipity som er kvalifisert flaks, og det at arbeidsstedet har en kultur for innovasjon.

Med oppstart av to nye firmaer kan man sammenligne deg med innovasjonens svar på Bjørndalen. Hva er det som motiverer deg?

- Man må jobbe motstrøms i innovasjonsverden fordi arbeidet er mot alle odds. Jeg har sagt det flere ganger før – «se det mange har sett, og forstå det ingen andre har forstått» – det er jo svulstig sagt, men det er jo det det dreier seg om hvis man skal overbevise de som godkjenner patentet, investorer, samt kolleger som rekrutterer pasientene i de kliniske studiene. Til syvende og sist koker alt ned til at ideen fungerer i praksis – ellers er jo alt dødfødt.

Fortell litt om veien videre med de pågående innovasjonene?

- Idéen til Xofigo som viste seg å ha nytte hos pasienter med prostatakreft ble unnfanget ved det jeg jeg driver mest med – nemlig primær benkreft – osteosarkom. Men, med en så sjelden sykdom er det vanskeligere å få kommersiell støtte også fordi industrien ikke kan forvente å tjene så mye penger. Vi holder fortsatt på med osteosarkom og er i gang med å lage et nytt preparat. Bayer vil kunne komme til å skjelve i buksene om vi lykkes, fordi vi skal lage denne nye kombinasjonen bedre enn Xofigo

Dette er et patent under utvikling av en liten forskergruppe utenfor UiO/OUS med Roy H. Larsen som eier av patentet.

- Min rolle kommer inn først når dette skal videreutvikles i dyremodeller og utprøves hos pasienter. Jeg står ikke på patentet. Dette er fordi vi risikerer å bruke mer tid på forhandlinger, avtalefeste rettigheter osv. Det er mye viktigere og morsommere å bruke tid på faget. Dette preparatet vil også kunne brukes på brystkreft og prostatakreft. Men for å få til dette må det forhandles igjen med de store firmaene. Når dette skal videreutvikles og godkjennes av FDA og EMA, kreves mye penger.

Hvorfor påvirker slike medisiner ikke de andre cellene?

- Fordi strålingen er målstyrt. Kreftsvulsten har en blink preparatet treffer – og det utenfor får bare en dusj av stråling. Dette gjør at normalvevet blir mye mindre skadet. Vi tror dette nye patentet vil kunne fungere bedre enn Xofigo på prostata og på bryst fordi det ikke bare tar skjellettspredningen men også kreftcellene som sirkulerer i kroppen. De som er verdensledende på prostatakreft sier at Xofigo har vært et paradigmeskifte i kreftbehandlingen – det har løst skjelettspredingsproblemet. Nå lever pasientene lengre, men får på sikt spredning av sykdommen andre steder i kroppen. Lunger og lymfeknuter og slikt. Derfor trenger vi noe som kan ta kreftcellene også utenfor skjelettet. Og det er dette det nå jobbes med.

Oncoinvent AS er det tredje firmaet Bruland har stiftet. Dette dreier seg om spredning til bukhule fra ovarie-, tarm- og magekreft.

- Vi håper å vise at spredning av kreftcellene til bukhulen blir strålt i hjel uten å skade tarmene. Samme prinsipp med alfa-stråler som Xofigo, men her stopper likheten. Vi forventer at dette preparatet som sprøytes inn i bukhulen godkjennes uten en fase 3 studie da dette ikke er knyttet til en klinisk sykdom, men et klinisk problem – et «medical device». Vi håper at det kan være på markedet i løpet av 2020.

 Du har en imponerende karriere men det høres ikke ut som du har tenkt på pensjon riktig enda?

- Til jul blir jeg 65 år. Det er fortsatt veldig viktig for meg å holde kontakt med klinikken – jeg er skrudd sammen slik at jeg yter bedre når jeg har ett ben i klinikken. Jeg føler ikke at jeg yter maksimalt på forskerkontoret uten. Det presset som ligger i pasientomsorgen og pasientbehandlingen gir et veldig løft.

Snart kommer det nye dyktige forskere på banen - hva er ditt råd til dem?

- All innovasjon som skal kommersialiseres må ha et solid patent i bunn, og en ide som er gjennomførbar, hvis ikke er det dødfødt. 

 Nye forskere må få bedre hjelp til å finne ut om ideen er mulig og kommersielt ønskelig å patentere. Her er Inven2 blitt gode, men de bør også kunne gi dyktige forskere hjelp til å skrive søknader og manøvrere i den jungelen av penger og støtte som finnes i det offentlige og det private.  Mitt råd til ledelsen er at man finner de gode «motstrøms-forskerne» og gir dem bedre arbeidsbetingelser.