Digitale sårtjenester

Digitale sårtjenester - samhandling mellom pasient, primær- og spesialisthelsetjeneste i sårbehandling, uavhengig av hvor pasient eller helsetjenesteressursene befinner seg. 

Forbedringsarbeidet er hjemlet i nasjonal helse- og samhandlingsplan og oppdrags- og bestillingsdokumentet.  

50 000–100 000 mennesker lever med kroniske sår i Norge. Dette medfører store menneskelige og samfunnsøkonomiske kostnader. Oppfølging av kroniske sår krever kontinuitet, kompetanse og samhandling mellom helsepersonell i primær- og spesialisthelsetjenesten, og med pasient og nærkontakter.  

Fire helseforetak (Sykehuset Innlandet, Sunnaas sykehus, Vestre Viken og Sørlandet sykehus) og foreløpig 56 kommuner har samarbeidet om å utvikle en felles tjenestemodell for digital sårbehandling. Modellen tilrettelegger for at helsepersonell i kommunen sammen med pasienten har direkte dialog med fagpersoner i spesialisthelsetjenesten via videokonferanse. Forebygging og behandling skjer i form av kompetansedeling og veiledning på direkten.

(https://www.sykehuset-innlandet.no/fag-og-forskning/forskning-og-innovasjon/innovasjon/felles-tjenestemodell-innen-sarbehandling). 

Tjenestemodellen er innført i fire helseforetak og 56 kommuner.  

I 2023 ble det gjennomført totalt 596 digitale sårkonsultasjoner. 

Felles prosedyrer, retningslinjer, kompetansemateriell, forløp og anbefalinger er utarbeidet og samlet i Nasjonal veileder for digital sårbehandling (lenke kommer senere- foreløpig lenke til fagstoff: https://sunnaas.no/sar) 

Digital sårbehandling har vist svært høy brukertilfredshet både blant pasienter og ansatte. 
Verdien av samhandling, kompetanseutveksling og kunnskapsoverføring trekkes fram.  

Årlig måling av sårforekomst (prevalens) i kommunene er innført.  

Digital sårbehandling har vist kvalitative og kvantitative gevinster, samt miljømessig og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Helseforetakene får den største økonomiske gevinsten, mens kommunene får en liten økning i utgifter relatert til bandasjemateriell (se lenke gevinstkapitlet i nasjonal veileder, foreløpige lenker: 

https://www.nature.com/articles/s41394-024-00621-w 

https://www.minimetodevurdering.no/minimetodevurdering/?id=160491 

Se Nasjonal veileder for digital sårbehandling.

• Personorientert tilnærming, brukermedvirkning og samvalg. 
• God forankring og prosjektorganisering. 
• Definere roller og ansvar – ta utgangspunkt i overordnet nasjonalt forløp og tilpass til lokale forhold.  
• Sett av tid til kompetansetiltak, refleksjon rundt etikk og øving på praktisk bruk av teknologi. 
• Velg kjent og enkel teknologi i oppstarten. Ha alltid en “plan B”.  
• Begynn i det små - test ut med noen pasienter med potensial for stor gevinst. 
• Gjennomfør enkle målinger og evalueringer underveis.
• La utprøvingen være dynamisk, med mulighet for endringer basert på fortløpende tilbakemeldinger fra brukerne og helsepersonell.

Sykehuset Innlandet: Prosjektleder marit.dammen@sykehuset-innlandet.no 

Sunnaas sykehus: hilde.sorli@sunnaas.no og  ingebjorg.irgens@sunnaas.no 

Sørlandet sykehus:  anne.may.moldestad.solas@sshf.no 

Vestre Viken:  bodil.helene.bach@vestreviken.no 

Brukerorganisasjoner: Landsforeningen for ryggmargsskadde og Momentum.  

Aune G, Aanestad M. Oppfølging fra spesialisthelsetjenesten hjemme hos pasienten. Follow up from the specialized health care service in the patient’s home. In: Moser I (ed). Velferdsteknologi. En ressursbok. ( Welfare technology . A resource manual). 1st edn . Oslo: Cappelen Damm Akademisk; 2019, pp 69 84. 

Helse- og omsorgsdepartementet (2019). Nasjonal helse- og sykehusplan 2020- 2023. (Meld. St 7 (2019 – 2020) Hentet fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/e353a5d022d84deabd969a5fe043783e/no/pdfs/i-1194_b_kortversjon_nasjonal_helse.pdf 

Helse- og omsorgsdepartementet (2019). Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2023-2024. Vår felles helsetjeneste. (Meld. St 9 (2023 – 2027) Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-9-20232024/id3027594/?ch=1 

Helse Sør-Øst (2024) Oppdrags- og bestillingsdokument 2024. Hentet fra: https://www.helse-sorost.no/om-oss/vart-oppdrag/hva-gjor-vi/oppdrags-og-bestillingsdokument/ 

Irgens I, Sørli H, Kleven L (2013); Evaluering av innovasjonsprosjekt: ”Poliklinisk telemedisinsk behandling av pasienter med ryggmargskade og trykksår”. Et samhandlingsprosjekt mellom Sunnaas sykehus HF og Oslo Universitetssykehus HF, Idepoliklinikken, november 2013. 

Irgens, I., Kleven, L., Sørli, H., Stanghelle, J. K., & Rekand, T. (2015). Telemedisin bringer spesialisthelsetjenesten hjem til pasienten. Tidsskrift for Den norske legeforening. https://tidsskriftet.no/2015/10/kommentar-og-debatt/telemedisin-bringer-spesialisthelsetjenesten-hjem-til-pasienten 

Irgens, I., Midelfart-Hoff, J., Jelnes, R., Alexander, M., Stanghelle, J. K., Thoresen, M., & Rekand, T. (2022). Videoconferencing in Pressure Injury: Randomized Controlled Telemedicine Trial in Patients With Spinal Cord Injury. JMIR formative research, 6(4), e27692. 

Irgens, I., Kleven, L., Midelfart-Hoff, J., Jelnes, R., Alexander, M., Stanghelle, J. K., & Rekand, T. (2024). Cost-utility analysis and impact on the environment of videoconference in pressure injury. A randomized controlled trial in individuals with spinal cord injury. Spinal Cord Series and Cases, 10(1), 10. 

Sykehuset Innlandet (2023). Felles tjenestemodell for digitale sårtjenester. Digitale sårtjenester i kommuner, helseforetak og fastlegekontor. https://www.sykehuset-innlandet.no/fag-og-forskning/forskning-og-innovasjon/innovasjon/felles-tjenestemodell-innen-sarbehandling/ 

Innomed (2023): Webinar. Oppfølging av gevinster og kostnader i samhandlingsprosjekter. https://innomed.no/opptak-webinar/webinar-oppfolging-av-gevinster-og-kostnader-i-samhandlingsprosjekter 

Solli, H., Leren, L., Irgens, I., Eide, H., & Brembo , E. A. (2022). Digital sårtjeneste. Følgeevaluering fase 1. https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/handle/11250/2985478