Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Helse Sør-Øst
En person som ser på en bærbar datamaskin

Regional veileder iaretagelse av pasienter i somatiske enheter etter selvskading eller selvmordsforsøk

Ivaretagelse av pasienter i somatiske enheter etter selvskading eller selvmordsforsøk

Helse Sør-Øst RHF har utviklet en veileder for hvordan pasienter som kommer inn til akuttmottak og andre somatiske enheter bør møtes, og hvordan helsetilbudet til disse pasientene bør organiseres.

Utskriftsvennlig veileder

  • Det foreligger retningslinjer og faglige råd for ivaretakelse av pasienter etter selvskading og selvmordsforsøk i psykisk helsevern og rusbehandling. Det har ikke vært tilsvarende råd og retningslinjer for denne pasientgruppen i somatiske enheter.
  • I tillegg til å behandle og ivareta pasientene i den akutte situasjonen, er det viktig å gjøre tiltak for å forebygge ytterligere tilfeller av selvskade, selvmordsforsøk og selvmord.
  • Forebyggende tiltak må gjøres i samarbeid med pasientene selv, pårørende og psykisk helsevern (PHV)/tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og kommunehelsetjenesten.
  • Anbefalingene i denne veilederen samsvarer med nasjonale retningslinjer for selvmordsforebygging i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (2024) (5, 6).

  • Behandlingstrengende selvpåført skade kan inkludere både kutt, slag, forbrenningsskader, intoksikasjon, svelging av gjenstander o.l. 
  • Selvskading har psykologiske årsaker, og er motivert av et behov for å regulere sterke følelser, utløse smertedempende endorfiner, ta kontroll, forflytte følelsesmessig smerte til mer håndterbar fysisk smerte, formidle fortvilelse eller motta omsorg (7).
  • Livstruende skader kan være påført uten intensjon om selvmord. Bak mindre alvorlige skader kan det være intensjon om å ta sitt eget liv. Noen ganger kan intensjonen bak atferden være uklar også for den som påfører seg skaden. 
  • Helseforetakene erfarer at et begrenset antall pasienter etter hvert utvikler en stadig mer alvorlig og hyppig forekommende selvskading med gjentatt behov for behandling i medisinske enheter. Helsepersonell kan oppleve seg maktesløse ved at deres innsats tilsynelatende ikke har effekt.

  • De som overlever selvmordsforsøk har økt fare for senere selvmord (4).
  • Forebygging av selvmord fordrer samarbeid mellom helsepersonell på tvers av klinikker og på tvers av første- og andrelinjen.
  • Årsakene til selvmordsforsøk er sammensatte og komplekse. Ikke bare psykisk sykdom, men også rus, livskriser, smertetilstander og tap av funksjon/relasjon kan medføre selvmordsforsøk.
  • Antall dødsfall ved selvmord er nesten tre ganger så høy for menn som for kvinner, men kvinner har langt høyere forekomst av selvmordsforsøk enn menn (2).
  • Pasientens psykiske tilstand bør vurderes. Det bør samtidig skje en vurdering av behov for behandling, oppfølging og beskyttelse, både umiddelbart og på lengre sikt. Slike vurderinger fordrer kunnskap om kompleksitet i suicidalitet og innsikt i den enkeltes situasjon (8). 

Bilde 1/1
Bord

  1. Folkehelseinstituttet. Selvmord tar flest unge liv i Norden FHI [Internett]. [oppdatert  9. mars 2016; hentet 8. juni 2023]. Tilgjengelig fra https://www.fhi.no/nyheter/2016/selvmord-tar-flest-unge-liv-i-norde/ 
  2. Folkehelseinstituttet. Dødsårsaksregisteret - statistikkbank [Internett]. [oppdatert 9. juni, 2022; hentet 6.juni 2023]. Tilgjengelig fra: https://statistikkbank.fhi.no/dar/ D1, D10a, D10b. 
  3. Qin P, Stanley B, Melle I, Mehlum L. Association of Psychiatric Services Referral and Attendance Following Treatment for Deliberate Self-harm With Prospective Mortality in Norwegian Patients. JAMA Psychiatry [Internett]. 2022;79(7):651–8. [hentet 12. juni 2023]. Tilgjengelig fra: https://doi.org/10.1001/jamapsychiatry.2022.1124
  4. Fazel S, Runeson B. Suicide. N Engl J Med [Internett]. 2020;382(3):266–74. [hentet 9. juni 2023] Tilgjengelig fra: https://www.nejm.org/doi/10.1056/NEJMra1902944
  5. Helse- og omsorgsdepartementet. Regjeringens handlingsplan mot selvmord 2020-2025 [internett]. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2020. [hentet 9. juni 2023]. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/regjeringens-handlingsplan-for-forebygging-av-selvmord-2020-2025/id2740946/
  6. Helsedirektoratet. Selvskading og selvmord [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet. [hentet 12. juni 2023]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/tema/selvskading-og-selvmord
  7. Verrocchio MC, Carrozzino D, Marchetti D, Andreasson K, Fulcheri M, Bech P. Mental Pain and Suicide: A Systematic Review of the Literature. Front Psychiatry [Internett]. 2016;7:108. [hentet 12. juni 2023]. Tilgjengelig fra: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4913233/
  8. 8. Helsedirektoratet. Selvmordsforebyggingi psykiskhelsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet. [Hentet 12. juni 2023]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/horinger/selvmordsforebygging-i-psykisk-helsevern-og-tverrfaglig-spesialisert-rusbehandling-tsb
  9. Ward-Ciesielski E F, Rizvi S L. The potential iatrogenic effects of psychiatric hospitalization for suicidal behavior: A critical review and recommendations for research. Clinical Psychology: Science and Practice[Internett]. 2021;28(1), 60–71 [Hentet 29. august 2023]. Tilgjengelig fra: https://doi.org/10.1111/cpsp.12332
  10. Das A, Singh P, Bruckner T. Continuity of Mental Health Care at Community Health Centers and Reduced Emergency Department Visits for Suicidal Ideation/Self-Harm. Community MentHealth J [Internett]. 2021;57, 1142–1150 [Hentet 29. august 2023]. Tilgjengelig fra: https://doi.org/10.1007/s10597-020-00745-x
  11. Pilkington P, Younan R, Bishop A. Early maladaptive schemas, suicidal ideation, and self-harm: A meta-analytic review. J Affect DisordRep [Internett]. 2021;3:100051 [Hentet 29. august 2023]. Tilgjengelig fra: https://doi.org/10.1016/j.jadr.2020.100051
  12. Xanthopoulou P, Ryan M, Lomas M, McCabe R. Psychosocial assessment in the emergency department: The experiences of people presenting with self-harm and suicidality. Crisis J Crisis Interv Suicide Prev. 2022;43:299–306. Tilgjengelig fra: https://doi.org/10.1027/0227-5910/a000786 
  13. Brent D A, Melhem N M, Oquendo M, Burke A, Birmaher B, Stanley B, et al. Familial pathways to early-onset suicide attempt: a 5.6-year prospective study. JAMA Psychiatry [internett]. 2015;Feb;72(2):160-8 [Hentet 29. august 2023]. Tilgjengelig fra: doi: 10.1001/jamapsychiatry.2014.2141
  14. Nuij C, Van Ballegooijen W, De Beurs D, Juniar D, Erlangsen A, Portzky G, et al. Safety planning-type interventions for suicide prevention: : Meta-analysis. British Journal of Psychiatry [Internett]. 2021;219(2):419–426. [hentet 29. august 2023]. Tilgjengelig fra: https://doi.org/10.1192/bjp.2021.50
  15. Weisser KH, Diseth TH, Boye B, Faerden A, Ekeberg Ø. Examining the organization and quality of the psychiatric consultative service in Norway. Nord J Psychiatry [Internett]. 2019;73(1):9–. [hentet 9. juni 2023]. Tilgjengelig fra: https://doi.org/10.1080/08039488.2018.1525426
  16. Roelands M, Deschepper R, Bilsen J. Psychiatric consultation and referral of persons who have attempted suicide: The perspective of heads of emergency and psychiatry departments. J Crisis Interv Suicide
    Prev [Internett]. 2017;38(4):261–268. [Hentet 12. juni 2023]. Tilgjengelig fra: https://doi.org/10.1027/0227-5910/a000445

Systematisk forbedringsarbeid for å implementere veilederen

Denne nettsiden er laget til hjelp i implementeringsarbeidet.

Alle helseforetaket i Helse Sør-Øst skal i 2024 og 2025 jobbe systematisk med å forbedre tilbudet til pasientgruppene som er omtalt i denne veilederen. 

Kvalitetsavdelingene i helseforetakene er involvert i arbeidet med planen og skal veilede lokale forbedringsgrupper i akuttmottakene.

Sykehuset Telemark, med akuttmottakene i Skien og på Notodden, er piloter i 2024.

Her kommer det lenke til sider med gode vektøy og ideer i løpet av august 2024

Forbedringsguiden fra Helsedirektoratet gir god veiledning til hvordan sette i gang og drive et forbedringsarbeid.

Last ned Forbedringsguiden (itryggehender24-7.no)
En gruppe kvinner som ser på en bok

Hilde Skredtveit-Næss
Spesialrådgiver

avdeling psykisk helsevern og rusbehandling
Helse Sør-Øst RHF

e-post: hilde.skredtveit-naess@helse-sorost.no

Mobil: +47 48275257

Sist oppdatert 13.08.2024