1. Møte pasienten med omsorg og respekt
- Pasienter med selvskade og selvmordsforsøk kjenner ofte skam over egen atferd (11).
- Mangel på respektfull behandling kan bidra til å øke selvbebreidelser og føre til ytterligere selvskade (12).
- For mennesker i livskrise kan en samtale med et forståelsesfull samtalepartner gi håp og nye perspektiver.
2. Vurderingssamtale
- Pasienter som er innlagt for behandling av selvskade eller selvmordsforsøk bør vurderes med hensyn til akutt selvmordsfare, underliggende problemer og behov for videre behandling og eventuelt beskyttelsestiltak (eks. forsvarlighet av medisinering).
- Den første vurderingen gjøres av behandlende enhet (vanligvis akuttmottak), som vurderer om det er behov for tilsyn fra psykisk helsevern, ev. en akutt-time («time i hånden»).
- Ved tilsyn/vurderingssamtale fra psykisk helsevern kan det være nyttig at personal fra somatikken deltar.
- Det er svært vanskelig å forutsi selvmord/selvmordsforsøk. En vurdering av suicidalitet er ikke en vurdering av hvorvidt pasienten vil kunne komme til å skade seg på ny, men en vurdering av hva som bidrar til å øke versus dempe selvmordstanker, selvskading og destruktiv atferd for nettopp denne pasienten, og inkluderer vurdering av hensiktsmessige behandlingstiltak.
- Samtalen bør ha fokus på pasientens egen opplevelse av situasjonen og på hvilke tiltak som kan ha en beskyttende effekt på kort og noe lengre sikt.
- Det bør etterstrebes å kontakte pårørende. Slik kontakt er viktig for å innhente nødvendige komparentopplysninger og som grunnlag for vurdering.
3. Samarbeid med pårørende
- Kontakt med pårørende er viktig i planlegging av videre behandling og oppfølging. Dersom pasienten samtykker, skal pasientens nærmeste pårørende få informasjon (jf. Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3). Uten samtykke fra pasienten kan helsepersonell likevel gi informasjon til pårørende når det er tungtveiende grunner til det, (jf. Helsepersonelloven § 23 nr. 4).
- Helsepersonell plikter å bidra til at barn ivaretas dersom barnets forelder eller søsken er pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade (Helsepersonelloven §10A). Selvskade og selvmordsforsøk hos foreldre, søsken og andre nære er potensielt traumatiserende for et barn.
- Konkret, alderstilpasset informasjon fra trygge voksne kan bidra til å forebygge feiltolkning og skyld, og skape mening. Informasjonen kan komme fra voksne i familien, men helsepersonell kan bistå med nyttig informasjon og veiledning. Alle sykehus har barneansvarlig personell.
- Mindreårige barn har et særlig behov for støtte, og tilstrekkelig kommunikasjon og samhandling mellom involverte parter (13).
Utarbeide sikkerhetsplan sammen med pasienten
- Det bør utarbeides en enkel plan sammen med pasienten for hvordan pasienten kan håndtere fremtidige kriser (14).
- Mange pasienter fra psykisk helsevern har allerede en kriseplan/sikkerhetsplan i journal. Man bør spørre pasienten om hen har en slik plan, og i så fall oppdatere den før utskrivelse.
- Mal for kriseplan/sikkerhetsplan finnes ofte tilgjengelig som frase i elektronisk pasientjournal.
- Planen bør inneholde faresignaler pasient og pårørende bør være oppmerksomme på, mestringsstrategier, kontaktpersoner og aktuelle hjelpeinstanser.
- Planen kan være svært enkel, og er ment som en huskeliste til pasienten om hvordan hen skal håndtere fremtidige utfordringer/kriser.
- Alle med behandlingsansvar kan lage en slik plan. Det er den som skriver ut pasienten som har ansvar for å sikre at pasienten har en plan.
- Kriseplan/sikkerhetsplan kan gjøres tilgjengelig gjennom «Kritisk informasjon» i journal og bør legges ved epikrise til fastlege. Den bør legges i pasientens kjernejournal. Planen bør oppdateres ved endret situasjon (8).
5. "Time i hånden"
- Ved utskriving bør pasienten ha en konkret timeavtale for oppfølging i kommunehelsetjeneste eller poliklinikk PHV/TSB.
- Helsedirektoratet anbefaler at timeavtalen er innen 72 timer etter utskrivelse (8).
- Helseforetakene bør etablere en samarbeids-avtale mellom somatiske enheter og lokale DPS/BUP/TSB-enheter og/eller kommunehelsetjeneste som sikrer at det kan gis timeavtaler kveld/helg/fridager for påfølgende virkedag.
- I de tilfeller hvor pasienter motsetter seg oppfølgende timeavtale kan utskrivende enhet med fordel avtale en oppfølgende telefonsamtale.
- Hvis pasienten ikke ønsker oppfølging etter utskrivelse bør man tilby informasjon om hvem man kan kontakte hvis man ombestemmer seg.
6. Tverrfaglig behandling av pasienter med gjentakende, alvorlig selvskade
- For denne pasientgruppen er det særlig viktig å raskt få på plass et samarbeid på tvers av fagområder og etater, med en felles overordnet behandlingsplan og felles samarbeidsmøter.
- Behandlingsplanen bør inkludere en kriseplan/sikkerhetsplan og utarbeides sammen med pasient og pårørende. Planene bør legges under "Kritisk informasjon" og i kjernejournal.
- Kjernejournal bør inneholde relevant og nødvendig informasjon for andre berørte aktører.
- Man må sikre riktig diagnose og virksom behandling mot grunnlidelsen. Lengre døgninnlegger i psykisk helsevern er ofte ikke hensiktsmessig behandling for denne pasientgruppen (9). Pasienter med gjentatte episoder med selvskading har vanligvis behov for poliklinisk behandling i psykisk helsevern over tid, med tilpasset behandling, kontinuitet og forutsigbarhet (8, 10).
Sist oppdatert 12.08.2024