Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Helse Sør-Øst

Organisatoriske tiltak

I tillegg til de kliniske tiltakene vil det være nødvendig å parallelt forbedre organiseringen rundt tjenestene til pasientgruppen. Her finner du 5 organisatoriske tiltak som vil sikre varig forbedring av praksis.

1. Kode villet egenskade

Lege foran pc

Hvorfor kode?

  • Gir viktig informasjon til oppfølgende instanser.
  • Gir bedre oversikt over forekomst og omfang. 
  • Gir grunnlag for å dimensjonere og tilrettelegge tilbudet til pasientene (3).

Aktuelle ICD 10 koder

«X6n Villet egenskade» angir at skaden er påført med vilje. Koden rommer selvskade uten dødsønske og selvmordsforsøk.

«X6n Villet egenskade» kodes sammen med type skade
f.eks T4n Intoksikasjon samt andre relevante diagnoser.

2. Bygge kompetanse

Flere ansatte ser på en skjerm sammen
  • Virksomhetsleder har ansvar for å sikre at ansatte har grunnleggende kunnskap om og ferdigheter i forebygging av selvskade og selvmord.
  • Den digitale plattformen SIMPLE gir mulighet for grunnleggende kunnskap og ferdighetstrening i forebygging av selvskade og selvmord (www.simple.no).
  • Virksomme metoder for opplæring kan være​
    • interne kurs i sykehus og kommune
    • simulering
    • hospitering
    • veiledning

Nettsiden Snakk om selvmord kan være en nyttig ressurs.

3. Organisering av behandling

To ansatte snakker med hverandre
  • Det er viktig med en felles tilnærming til pasienter med selvskade og selvmordsforsøk, uavhengig av hvor pasienten innlegges. Om mulig anbefales det å ha faste somatiske enheter som ivaretar disse pasientene. Dette bidrar til økt kompetanse i vurdering og oppfølging av pasientene, og bedre oversikt over alternativer for videre oppfølging og behandling. 
  • Etter noen typer skader kan pasienter fortsatt være fortvilet og forvirret i en tidlig fase, og noen kan trenge fastvakt til situasjonen er avklart.
  • Noen pasienter kan ha uforutsigbar oppførsel og/eller være utagerende, og dette er krevende for helsepersonell og medpasienter. Opplæring i håndtering av utagering og rask tilgang til erfarent personell er viktig for å unngå skade og for at helsepersonell og medpasienter kan føle seg trygge.

Behandlingstilbudet til pasienter med selvskade og selvmordsforsøk er i dag organisert på ulike måter i ulike helseforetak.

4. Organisering av behandlingstilbud ved gjentakende, alvorlig selvskade

Ansatt og pasient
  • Det anbefales å raskt etablere en arbeidsgruppe med personer fra involverte instanser og avdelinger som har beslutningsmyndighet. Den/de enheter som har pasienten i behandling bør ta initiativ. 
  • Det bør avholdes faste samarbeidsmøter og etableres en felles behandlingsplan på tvers av klinikker og behandlingsnivå. Tydelig ledelsesforankring av behandlingsplan er vesentlig for å lykkes. (*)
  • Samarbeidet kan involvere fastlege, annen kommunehelsetjeneste, legevakt, politi, AMK, bolig etc.

5. Samarbeid

Flere mennesker i et møterom

Lokale prosedyrer og rutiner er nødvendig for å sikre godt samarbeid mellom kommunehelsetjenesten, psykisk helsevern og somatiske avdelinger.

  • Samarbeidet mellom psykisk helsevern og somatiske avdelinger kan ofte være utfordrende for denne pasientgruppen. Erfaring viser at det er behov for tydelige retningslinjer/prosedyrer for å sikre at pasienten får nødvendig helsehjelp. 
  • Det bør etableres faste rutiner for tilsyn fra helsepersonell i psykisk helsevern, for eksempel ved akutt-team eller konsultasjons- og liaisontjeneste (CL-tjeneste) (3,15). Det sikrer faglig vurderinger fra helsepersonell med relevant kompetanse, og med mengdetrening i krevende kliniske vurderinger og kommunikasjon. Akutt-team/CL-tjenesten kan også bistå i å utarbeide en plan for videre oppfølging, sammen med pasienten (6,16).
  • Godt samarbeid og informasjonsutveksling med fastlegen og andre deler av kommunehelsetjenesten er svært viktig. Fastlegen har et koordineringsansvar (ref).

 

Sist oppdatert 05.07.2024