Innsatsområder
Regional fagplan for psykisk helsevern og rusbehandling gir retning for utvikling av tjenestene fram mot 2035. Fagplanen består av seks innsatsområder.
Regional fagplan for psykisk helsevern og rusbehandling
Regional fagplan for psykisk helsevern og rusbehandling gir retning for utvikling av tjenestene i helseforetakene og sykehusene fram mot 2035. Fagplanen ble behandlet i styret for Helse Sør-Øst RHF 22. april 2021.
Innsatsområder i regional fagplan
I den regionale fagplanen er det valgt seks innsatsområder. Innsatsområdene er valgt på bakgrunn av utfordringer og behov for forbedring
Det er behov for å styrke tilbudet til barn og unge med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer. Det er avgjørende at alle deler av tjenestetilbudet blir styrket. For å bedre tilbudet, er det en forutsetning at samhandlingen med kommunene er god.
Tiltak i planperioden:
- Helse Sør-Øst RHF etablerer en arbeidsgruppe som utarbeider en standard for hvilken kompetanse som skal være tilgjengelig i psykisk helsevern for barn og unge
- Helseforetakene/sykehusene skal sørge for å ha tilgjengelig tilbud 24/7 for barn og unge innen psykisk helsevern
- Helseforetakene/sykehusene sørger for at det foreligger en standard for bruk av ambulant virksomhet
- Helse Sør-Øst RHF skal være en pådriver overfor fagmiljøer og Helsedirektoratet når det gjelder å utvikle relevante effektmål innen psykisk helsevern for barn og unge
- Helseforetakene/sykehusene skal tydeliggjøre og utvikle behandlingsforløp for barn og unge som trenger tjenester fra både spesialisthelsetjenesten og kommunen, gjennom helsefelleskapene
Psykiske lidelser er en viktig bakenforliggende faktor ved selvmord, og mange av de som dør i selvmord har vært i kontakt med psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling det siste året.
Det må være et mål at tjenesten er lett tilgjengelige, bygget på best mulig kunnskapsgrunnlag og involverer brukere og pårørende i utforming av tjenestene. Også her er det viktig med god samhandling mellom ulike deler av spesialisthelsetjenesten og andre samarbeidspartnere.
Forskning viser at selvmordsforebyggende arbeid har mest effekt når tiltak på flere ulike nivåer er koordinerte.
Tiltak i planperioden:
- Helse Sør-Øst RHF etablerer en arbeidsgruppe som skal vurdere tiltak for å sørge for tilstrekkelige tjenester 24/7 innen psykisk helsevern og TSB, inkludert konsultasjonstjeneste innad i spesialisthelsetjenesten og for kommunale aktører
- Helseforetakene/sykehusene skal ha skriftlige rutiner for kartlegging av selvskading og tiltak ved selvskading hos barn og unge
- Helseforetakene/sykehusene sørger for at det eksisterer rutiner ved somatiske akuttmottak som sørger for god håndtering av pasienter ved selvskading eller selvmordsforsøk
- Helseforetakene/sykehusene sørger for at det eksisterer rutiner for oppfølging etter utskrivelse, inkludert oppdatert kriseplan med tiltak og intervensjoner i kommunen
- Helseforetakene/sykehusene sørger for at det eksisterer rutiner for at epikrise sendes samtidig som utskrivelse etter selvmordsforsøk/selvskading
- Helseforetakene/sykehusene sørger for at det eksisterer rutiner som fremmer involvering og samarbeid med pårørende til pasienter som har gjort selvmordsforsøk eller selvskading, inkludert involvering i utarbeidelse av kriseplan og ved risikovurderinger
- Helseforetakene/sykehusene sørger for at det eksisterer rutiner for hvordan etterlatte skal følges opp helhetlig med blant annet oppfølgingssamtale og med særlig fokus på barn/unge som etterlatte
- Helse Sør-Øst RHF skal i samarbeid med relevante fagmiljø gjennomføre en fagrevisjon og vurdere tilbudet til barn og unge ved selvskading eller selvmordsforsøk
Tvungen helsehjelp er en alvorlig inngripen i pasientens liv. Målet er derfor å redusere bruken av tvang. Her må pasienters rett til autonomi og medbestemmelse legges til grunn sammen med helsepersonells rett til å ha en trygg arbeidssituasjon.
Konsernrevisjonen i Helse Sør-Øst har gjennomført en undersøkelse blant 118 enheter. Den viser at rapporten om redusert bruk av tvangsmidler er godt kjent. Det er iverksatt ulike tiltak, men det er også behov for ytterligere arbeid for å bedre kompetanse, forebygging, gjennomføring og oppfølging etter tvangsmiddelbruk.
Helse Sør-Øst RHF vil legge anbefalingene i den regionale rapporten om redusert bruk av tvangsmidler til grunn for det videre arbeidet i regionen. Helse Sør-Øst RHF vil gjennomføre nye dialogsamlinger hvor redusert og riktig bruk av tvang er tema.
Tiltak i planperioden:
- Helse Sør-Øst RHF gjennomfører nye dialogsamlinger med tema redusert og riktig bruk av tvang i 2021 og 2022
- Helseforetakene/sykehusene viderefører arbeidet med tiltakene i rapporten Redusert bruk av tvangsmidler innen psykisk helsevern i Helse Sør-Øst (2019), og sørger for at erfaringer fra det regionale implementeringsarbeidet i 2020/2021 brukes
- Helseforetakene/sykehusene skal arbeide videre med funn i konsernrevisjonens rapport innen tvang
- Helseforetakene/sykehusene skal vektlegge bygnings- og utstyrsmessige løsninger som legger til rette for god, tvangsforebyggende behandling
Det landsomfattende tilsynet i 2017 og 2018 avdekket store mangler ved tilbudet til pasienter med ROP-lidelser (kombinasjonen ruslidelse og psykisk sykdom).
Det er svært alvorlig at rusproblemer og somatiske helse ikke blir utredet i psykisk helsevern. Det fører til at behandlingstilbudet til pasienter med sammensatte problemer blir mangelfullt.
Vurdering av henvisninger til spesialisthelsetjenesten er ulikt organisert mellom enheter i psykisk helsevern og enheter i i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Hvis pasienter med ROP-lidelse skal få et integrert og helhetlig behandlingstilbud, må det skje en samordning av vurderinger og inntak. De regionale helseforetakene har ansvaret for en slik samordning, i tråd med sørge-for-ansvaret.
Tiltak i planperioden:
- Helse Sør-Øst RHF etablerer en arbeidsgruppe som skal vurdere tiltak for å sørge for tilstrekkelige tjenester 24/7 innen psykisk helsevern og TSB, inkludert konsultasjonstjeneste innad i spesialisthelsetjenesten og for kommunale aktører
- Helseforetakene/sykehusene skal følge anbefalingene om å ivareta somatisk helse og gode levevaner i pakkeforløp for psykiske lidelser og rusbehandling
- Helseforetakene/sykehusene skal ha rutiner for hvilken avdeling/seksjon pasienter med ROP lidelser skal behandles ved, og sørger for at det eksisterer rutiner som legger til rette for samordnet og integrert behandling
- Helseforetakene/sykehusene skal utvikle og tydeliggjøre behandlingsforløp for pasienter med ROP-lidelser som trenger tjenester fra både spesialisthelsetjenesten og kommunen, gjennom arbeid i helsefelleskapene
Alkohol er det rusmiddelet som påvirker folkehelsen mest og er den tredje viktigste årsaken til tapte friske leveår i Norge. Alkoholbruk er også en indirekte årsak til dødsfall, som ulykker og vold.
For en del helsepersonell oppleves det som utfordrende å snakke om alkoholbruk med pasientene. Noen ser på alkoholbruk som en privatsak, mens andre opplever at de mangler verktøy eller hjelpemidler for å kartlegge bruk av rusmidler. En annen barriere er kunnskapsmangel om hvordan man skal forholde seg til et avdekket rusproblem. Dette er bakgrunnen for at det er iverksatt flere kartleggingsprosjekter ved somatiske avdelinger i Helse Sør-Øst. Det ligger også til grunn for arbeidet med den regionale fagplanen og er utgangspunkt for tiltakene.
Tiltak i planperioden:
- Helse Sør-Øst RHF tar initiativ til at det utarbeides en faglig veileder for tidlig intervensjon ved problematisk bruk av alkohol, inkludert familie- og nettverksarbeid
- Helseforetakene/sykehusene skal ha rutiner for kontakt og henvisning mellom somatikken, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling
- Helseforetakene/sykehusene sørger for at det eksisterer rutiner hvor alkoholbruk er et eget punkt i inntakssamtalen i somatikken ved hjelp av AUDIT-C eller andre verktøy som inneholder gode spørsmål for kartlegging av alkoholbruk, samt tiltak for videre oppfølging ved identifisert problematisk alkoholbruk
Begrepet «nevroutviklingsforstyrrelser» innbefatter et bredt spekter av ulike diagnoser og funksjonsnivåer.
Stor variasjon innad i pasientgruppen betyr at hvert enkelt helseforetak og sykehus må organisere oppgaver og ansvar slik at pasientene får forsvarlige spesialisthelsetjenester ut ifra sine individuelle behov. Her er det behov for mange ulike former for kompetanse for å imøtekomme enkeltpasienters behov for spesialisthelsetjenester.
Det er nødvendig å utvikle kompetanse og kapasitet på behandling av grunn- og tilleggslidelser hos denne pasientgruppen. For å kunne tilpasse tilbudene kreves det god grunnkompetanse på nevroutviklingsforstyrrelser.
Utredning og behandling av pasienter med nevroutviklingsforstyrrelser må også ivareta familieperspektivet. I tillegg må tilbudet tilpasses de ulike livsfasene og være faglig forsvarlig gjennom hele livsløpet.
Psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og habiliteringstjenestene må oppfylle sin veiledningsplikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Tiltak i planperioden:
- Helse Sør-Øst RHF skal bidra med innspill til Helsedirektoratet i pågående arbeid med utvikling av takster og finansiering som understøtter samhandling i oppfølging av pasienter med nevroutviklingsforstyrrelser og samtidige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer
- Helseforetakene/sykehusene skal utvikle og tydeliggjøre behandlingsforløp for pasienter med nevroutviklingsforstyrrelser som trenger tjenester fra både spesialisthelsetjenesten og kommunen, gjennom arbeid i helsefelleskapene
- Helse Sør-Øst RHF skal i samarbeid med relevante fagmiljø gjennomføre en fagrevisjon og vurdere tilbudet til pasienter med nevroutviklingsforstyrrelser og samtidig psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer, inkludert vurdere kapasitet i døgntilbud til barn og unge og tiltak for å øke kompetansen innen nevroutviklingsforstyrrelser i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling
Sist oppdatert 25.04.2024