4. Lag gode læringsmål

Hvilke læringsmål skal kursdeltakeren oppnå? 

Når vi planlegger læring, må målformuleringene sees i sammenheng med behovet. Læringsmålene må være så konkrete som mulig.

Det er viktigst å beskrive hva som skal være læringsutbyttet etter fullført læringstiltak, enn å beskrive hva deltakeren skal gjøre gjennom opplæringstiltaket.

Et læringsmål forteller hva deltakerne skal kunne tenke, gjøre eller føle etter å ha fullført opplæringen.

Et læringsmål kan svare på spørsmål som

• Hva har jeg lært når tiltaket er ferdig? (tenke)
• Hvor godt skal jeg ha lært dette? (analysere)
• I hvilken grad er jeg blitt påvirket av det jeg har lært slik at jeg ønsker å endre adferd? (føle)
• I hvilken arbeidssituasjon skal jeg kunne bruke det jeg har lært? (gjøre)

Noen læringsmål er overordnede. Et overordnet læringsmål kan ha flere underordnede læringsmål.  Et godt formulert læringsmål gjør det mye enklere å foreta gode valg for innhold og form i utviklingen av læringstiltak.

Læringsmål må kunne måles

I tillegg til det overordnede effektmålet, som beskriver hensikten med læringsaktiviteten, benytter vi tre typer læringsmål for å beskrive læringsutbyttet: 

1. Kunnskapsmål
2. Ferdighetsmål
3. Holdningsmål

Test deg selv

Kunnskapsmål

Kunnskapsmålene forteller hva deltakerne skal kjenne til, forstå eller vite etter opplæringen.

Kunnskapsmål er ofte de enkleste å starte med. De brukes til å beskrive teoretisk og informativ kunnskap. For å formulere kunnskapsmål bruker vi verb som beskriver kognitive prosesser. Passende verb kan være forstå, gjenkjenne, vite eller har fått innsikt i noe. Her er noen eksempler med mål i stigende vanskelighetsgrad. Det første målet har lav kognitiv kompleksitet, og det siste høy. Kompleksiteten avgjøres av hvilket verb du velger å bruke:

• Deltakeren kjenner til relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger.
• Deltakeren vet hva de fag- og yrkesetiske problemstillingene omfatter.
• Deltakeren forstår hva de fag- og yrkesetiske problemstillingene omfatter.
• Deltakeren kan utlede hvilke konsekvenser de fag- og yrkesetiske problem-stillingene kan få.

Ferdighetsmål

Et ferdighetsmål forteller hva deltakerne skal kunne gjøre etter opplæringen. Ofte er det evnen til å gjøre noe nytt eller gjøre noe på en bedre måte enn før.  

Her skal verbet definere den adferden det er ønskelig at deltakerne skal endre eller utvikle. Ord for å formulere et ferdighetsmål kan være mestre, trene på, bruke eller handle. Legg også merke til at verbene indikerer vanskelighetsgraden. Justere er et forholdsvis lavt krav, mens beherske er et høyt krav: 

• Deltakeren kan gjenkjenne korrekt praksis. 
• Deltakeren kan bruke faglige kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger. 
• Deltakeren kan ta beslutninger og utføre jobben sin på en faglig forsvarlig måte. 
• Deltakeren kan mestre relevante faglige verktøy og teknikker. 

Holdningsmål

Holdningsmålene forteller hvilke holdninger eller motivasjon det er ønskelig at deltakerne skal ha. Holdningsmål er ofte de vanskeligste å nå, da de fordrer at deltakerne i en del tilfeller skal endre sin oppfatning eller sine verdier.  

Målene er også utfordrende å måle. Vi bruker ofte holdningsmål for å beskrive økt motivasjon eller positiv adferd. Tenk på at holdningsmålet skal beskrive hvordan deltakerne skal praktisere sitt yrke. Vi bruker ord som se verdi i, tolerere, respektere og være følsom for. Her følger noen forslag til generelle beskrivelser av holdningsmål: 

• Deltakeren aksepterer instruksen. 
• Deltakeren kan identifisere seg med og verdsetter de verdiene som ligger til grunn for opplæringen. 
• Deltakeren kan utvikle og forandre faglige tema gjennom samhandling med andre fra fagområdet.  
• Deltakeren tar ansvar for rollen.

Hjelpeark for å lage gode læringsmål