Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Helse Sør-Øst

2. Utvikle et opplæringstiltak?

Her får du hjelp til å komme i gang med planleggingen

God planlegging handler om

  1. Hva skal tiltaket omfatte - bruke Læringsdiamanten
  2. Hvem skal gjøre jobben - definere roller i prosjektet

1. Læringsdiamanten hjelper deg i planleggingen

Når du skal i gang med et opplæringstiltak anbefaler vi at du bruker den didaktiske relasjonsmodellen, også kalt Læringsdiamanten på grunn av sin form. Dette er et godt utprøvd og veletablert verktøy for planlegging av opplæring og undervisning. Dersom dere er flere som samarbeider, er læringsdiamanten et naturlig tema i første møte.

Diamanten tar for seg de mest sentrale elementene i planleggingen. Ved å trykke på bildet under kan du laste ned en arbeidsfil som både forklarer deg hva elementene innebærer, og som lar deg gå rett i gang med å fylle inn og få oversikt over ditt eget opplæringstiltak. 

Læringsdiamanten, en figur med streker mellom . Hvert punkt i diamantens kanter- mellom hvert punkt er det en linje for å vise at alt henger sammen med alt Bjørndal og Lieberg (1978). Læringsdiamanten - last ned arbeidsfil

Elementene i læringsdiamanten er: 

  • Læringsmål 
  • Målgruppe og deltakerforutsetninger
  • Metoder
  • Rammefaktorer
  • Innhold
  • Evaluering 

Arbeidsfilen har læringsdiamanten på ett ark for at du hele tiden skal kunne se alle elementene i sammenheng når du jobber med planlegging. Elementene er gjensidig påvirkende, derav navnet relasjonsmodell, og planleggingen følger ikke nødvendigvis én bestemt rekkefølge. I det pedagogiske arbeidet vil man gå litt frem og tilbake i modellen.

Fra start kan du fylle inn det lille du vet, og deretter vil modellen og de ulike elementene bli mer utfylte etterhvert som prosessen går videre. Først når du er helt ferdig med utviklingen, og når opplæringstiltaket er publisert eller gjennomført, er læringsdiamanten fullendt. 

 

Kartlegg behovet og rammefaktorene

Når du har kommet frem til at du vil utvikle et opplæringstiltak så skyldes det gjerne at et behov har oppstått. Det kan eksempelvis være som følge av nytt utstyr som skal tas i bruk, nye metoder å lære seg, eller noe konkret man ønsker eller har fått krav om å endre i sin enhet.

Det er svært viktig å undersøke behovet nøye, noe som vil hjelpe deg med å formulere hensikten og det overordende målet for tiltaket, et såkalt 'effektmål'. Lær mer om å lage gode læringsmål i kapittel 4. 

Effektmål - hva er det?

Effektmål skal beskrive ønsket fremtidig situasjon. Det innebærer som oftest en endring i atferd. Man kan si at de som har tatt del i kompetansehevingen skal ha en mer hensiktsmessig atferd enn de som ikke har gjennomført tiltaket. Det er også viktig
at effektmål skal kunne måles og vurderes. For eksempel kan et effektmål være å redusere smitte blant pasienter og ansatte i ditt helseforetak.

Et e-læringskurs om basale smittevernsrutiner, med spesifikke læringsmål knyttet til håndhygiene osv., kan da være en del av tiltakene for å nå effektmålet. Hvis tiltaket er riktig innrettet bør atferden (det å følge basale smittevernsrutiner) være mer
faglig korrekt for de som har tatt e-læringskurset enn for de som ikke har det.

Dersom alle har faglig korrekt adferd, riktig håndhygiene, bør den samlede effekten være at smittetallene i sykehuset går ned. 

 

En behovskartlegging har ofte to sider. På den ene siden har du organisasjonens behov for kompetanse. Hvilken kompetanse trenger organisasjonen som dette opplæringstiltaket skal dekke? Her kan det være lurt å spørre kolleger. Kanskje finnes det andre, mer hensiktsmessige måter å dekke behovet på enn å utvikle et eget opplæringstiltak.

På den andre siden har du den enkelte kursdeltakers behov for opplæring. Hva har målgruppen behov for å lære? Igjen kan det være lurt å forhøre seg. Spør representanter fra målgruppen hva de har behov for, og lag læringsmål som er tett knyttet opp til behovet. Du kan lese mer om viktigheten av å kjenne målgruppen din i kapittel 3.

I Læringsdiamanten vil du også kartlegge og videre jobbe ut i fra de rammene som ligger til grunn praktisk og organisatorisk for ditt prosjekt. Det kan dreie seg om spørsmål som tid, budsjett, teknologi og læringsmiljøet lokalt. Noen rammefaktorer er begrensende, mens andre rammefaktorer kan bli en styrke for innlæringen. Finnes det for eksempel fageksperter lokalt som kan bidra? Er det initiativer på gang i virksomheten som vil kunne understøtte budskapet ditt? Finnes det flere arenaer der du kan nå folk?

Du bør også bruke tid på å vurdere om behovet er lokalt, regionalt, eller kanskje nasjonalt? Behov som har oppstått hos dere er ofte ikke unikt, og vil være nyttig for andre både i og utenfor eget foretak. På den måten kan man allerede fra start tenke bredere.

Kanskje eksisterer det lignende opplæringstilbud allerede? Forhør deg derfor gjerne med kolleger, relevante nettverk, og gjerne også Kompetansenheten og de som er ansvarlig for Læringsportalen i ditt foretak. Dette er en viktig del av behovskartleggingen for å unngå dobbeltarbeid, og heller kunne forene krefter der det er mulig. 

 

2. Hvem skal gjøre jobben?

Hvis du går i gang med å lage opplæring alene så vil du i løpet av prosessen ha på deg mange ulike hatter, om så kanskje ubevisst. Denne delen er for å bevisstgjøre deg hvilke roller som faktisk kan inngå i utviklingen av opplæringstiltak. Noen ganger er det bare én person som innehar alle rollene, mens andre ganger er det flere involvert, og et team som jobber sammen.

Her er det definert fire roller, som til sammen dekker opp ansvarsområdene og det som må hensyntas i prosessen. 

En modell som viser det som her er definert som kursutviklerens fire roller; kurseier, prosjektleder, pedagog og fagekspert.

Kurseier er ofte ansvarlig for området der behovet for kunnskap har oppstått. Kurseieren bør kartlegge behov og hensikt og sørge for at det er klart definert. Kurseieren bestiller opplæringstiltaket og delegerer ansvaret for gjennomføringen til
prosjektlederen. Kurseier har ansvaret for kvaliteten på resultatet.


OPPGAVER

  • Kartlegge behov
  • Sørge for tilstrekkelig tid hos fagekspert og rammer som økonomi
  • Kvalitetssikring i alle ledd
  • Samarbeide med prosjektleder om hva som skal gjøres
  • Godkjenne delleveranser og endelig opplæringstiltak
  • Vurdere behov for referansegruppe og sammensetting av den
  • Lage kommunikasjonsplan for implementering og lansering

Prosjektleder er ansvarlig for at prosjektet går fremover og at det ferdigstilles til planlagt tid, budsjett og kvalitet.

OPPGAVER:

  • Fordele ansvar i prosjektgruppen
  • Lage en tidsplan. Hva kreves av hver enkelt, og når?
  • Avtale møtepunkter, samarbeid og leveranser.
  • Følge opp prosjektgruppen.
  • Vurdere brukertesting og pilotering.
  • Rapportere til kurseier.

Denne veilederen løfter frem prosjektlederrollen, siden denne har ansvaret for å drive prosjektet frem til endelig resultat.

Pedagogen er ansvarlig for det pedagogiske og metodiske designet av opplæringstiltaket. Pedagogen har også ansvar for tiltakets visuelle uttrykk. Hvis det skal lages et e-læringskurs, er det ofte pedagogen som bygger det i forfatterverktøyet.  

OPPGAVER:

  • Skisserer opplæringstiltaket og planlegger for god pedagogikk og metodikk i henhold til denne veilederen.
  • Skrive manus i samarbeid med fagekspert.
  • Lage et (visuelt) grunndesign for læringstiltaket som er i tråd med Helse Sør-Østs visuelle profil.
  • Bestille/produsere multimedia som illustrasjoner, film og animasjoner.
  • Legge inn tekst, oppgaver og visuelle elementer i forfatterverktøyet.

Fageksperten er ansvarlig for det faglige innholdet. Fageksperten samarbeider med de andre i prosjektgruppen. De skriver ofte manuset sammen.


OPPGAVER:

  • Bidra med fagekspertise
  • Kvalitetssikring av faglig innhold

Mobiliser arbeidsgruppen

I mindre og oversiktlige opplæringsprosjekter kan kursutvikler fylle alle delrollene selv. Hvis det er flere som skal være med i opplæringsprosjektet, bør det kalles inn til et oppstartsmøte for å sette opp en fremdriftsplan, avklare roller i teamet, og fordele ansvar og oppgaver mellom rollene.

Kurseier tar det overordnede ansvaret for prosjektet. Ofte er det en annen person enn prosjektleder. Det er prosjektleder som mobilisere arbeidsgruppen. Husk at du har kompetanseansvarlig i din virksomhet som kan bistå deg når du lager lokale tiltak, eller RegDig ved regionale tiltak. Les mer om hvem RegDig er under. 

Bilde av to typer fremdriftsplaner - enkel i Word og avansert i excel Verktøy
Du kan laste ned filer for avansert eller enkel fremdriftsplan under verktøy.

Referansegruppe

Ofte er det hensiktsmessig å etablere en referansegruppe. Med referansegruppe menes å kontakte et utvalg i målgruppen som går gjennom opplæringen og gir innspill før tiltaket er publisert. Referansegruppen gir deg nyttig informasjon om målgruppens behov. Du kan involvere den for å få innspill og for å kvalitetssikre underveis i prosessen og det endelige sluttresultatet, etter hva som passer. 

Regionalt senter for digital læring og kompetanseutvikling (RegDig) og kompetanseansvarlig i foretakene

RegDig er en felles regional ressurs som skal bidra til fellesskap om og koordinering av digital læring i Helse Sør-Øst. De følger opp regionale opplæringstiltak, mens kompetanseansvarlig i foretakene følger opp de lokale opplæringstiltakene. Melder det seg et opplæringsbehov der du jobber skal du alltid ta kontakt med lokal koordinator for digital læring. I fellesskap vil dere finne ut av om behovet er lokalt eller kan ha nytte for flere helseforetak, og hvem som skal involveres i arbeidet. Det er også lokal koordinator som vil ta kontakt med RegDig der det er relevant. 

Sjekkliste

  • Jeg har definert målgruppen
  • Jeg har formulert effektmål, læringsmål og fylt inn de didaktiske kategoriene med all informasjon jeg har nå
  • Jeg har gjort en foreløpig vurdering av hvilken metode som passer
  • Jeg har vurdert om det er et lokalt eller et regionalt behov
  • Jeg har vurdert behovet for å kontakte RegDig eller kompetanseansvarlig i foretaket
  • Jeg har etablert et prosjekt
  • Jeg har etablert en prosjektgruppe med roller og ansvar
  • Jeg har, hvis aktuelt, etablert en referansegruppe
  • Jeg har laget en fremdriftsplan
  • Jeg har kalt inn til møter

 

Referanse: Bjørndal og Lieberg (1978) Nye veier i didaktikken? : en innføring i didaktiske emner og begreper. Oslo: Aschehoug.

 

Sist oppdatert 20.09.2024