Felles henvisningsmottak

Tidligere hadde ikke pasienter som ble henvist til en avtalespesialist de samme rettighetene som pasienter som ble henvist til distriktspsykiatrisk senter (DPS). De fikk ikke rettighetene sine vurdert i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven. Dette innebar at pasienten ikke hadde rett til å få vurdert henvisningen sin innen ti dager. Pasientene fikk heller ikke tildelt en juridisk bindende frist for når helsehjelpen senest skulle starte.Vi ønsket å endre dette ved å etablere felles henvisningsmottak.

Ved å etablere felles henvisningsmottak skal fastlege/henviser henvise alle pasienter med behov for utredning og behandling innen psykisk helsevern til ett sted. Der vil henvisningen bli vurdert, og de som har rett til helsehjelp vil få dette hos en avtalespesialist eller ved DPS.

I første fase ble det etablert felles henvisningsmottak ved DPS Gjøvik, DPS Østre Agder og DPS Kongsvinger. Dette er i drift fra 1. september 2022.

Høsten 2022 ble det etablert et eget delprosjekt for Oslo-området for å vurdere nærmere særskilte problemstillinger for dette området.

Helse Sør-Øst RHF leverte en rapport som oppsummerte erfaringer med de første felles henvisningsmottakene. Rapporten kom med anbefalinger for videre utbredelse av felles henvisningsmottak i resten av regionen.

Det ble etablert et delprosjekt ved hvert helseforetak/sykehus med oppstart januar 2023. Målet var å etablere felles henvisningsmottak ved alle helseforetakene i regionen innen 1. september 2023.

Fra og med 2. mai 2023 ble det etablert felles henvisningsmottak ved samtlige DPS i Agder.

I Oslo-området er det mange avtalespesialister, og det ble derfor etablert et eget delprosjekt for dette området (Akershus universitetssykehus, Oslo universitetssykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus og Diakonhjemmet Sykehus).

Innføring av felles henvisningsmottak innebærer en ny vei inn for henvisninger til psykisk helsevern for voksne. Pasienter vil fortsatt ha rett til å velge behandlingssted, så det er derfor ingen endring i pasienters valgrett.

Det er valgrett på to nivåer:

• Å velge hvilket distriktpsykiatrisk senter (DPS) som skal rettighetsvurdere henvisningen

• Å velge hvor helsehjelpen skal mottas (ved et konkret DPS eller en avtalespesialist)

Det er viktig at henviser/fastlege informerer pasienter om endringene i henvisningsløpet og legger til rette for at pasienter kan benytte seg av denne valgretten når det er aktuelt med en henvisning til spesialisthelsetjenesten.

Etablering av felles henvisningsmottak ved DPS

Når den nye ordningen innføres fullt ut, vil alle pasienter med behov for utredning og behandling innen psykisk helsevern for voksne bli henvist til ett sted/DPS. Henvisningen vil bli vurdert i felles henvisningsmottak ved DPS, og de pasienter som har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten vil få tilbud om helsehjelp enten fra en avtalespesialist eller ved DPS. En eller flere avtalespesialist(er) vil kunne delta i vurderingsarbeidet ved DPS. Det er DPS-et som er ansvarlig for rettighetsvurderingen, men avtalespesialist(er) kan derfor inngå i DPS-ets arbeid.

Pasienter kan velge å motta helsehjelpen hos en avtalespesialist

Henviser/ fastlege skal i forkant av å henvise en pasient informere om den nye ordningen. Det er særlig viktig å gjøre pasienter oppmerksom på at dersom pasienten får rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten vil behandlingen kunne gis enten av en avtalespesialist eller ved DPS. Hvis pasienten har spesielle ønsker om hvor han/hun vil eller ikke vil motta helsehjelpen, er det viktig at dette kommer fram av henvisningen. Det er laget en kort skriftlig informasjon om dette til pasienter som fastleger kan levere ut.

Henvisninger til avtalespesialist

Avtalespesialister vil motta henvisninger fra det felles henvisningsmottaket vedkommende sogner til. Henvisninger kan imidlertid også komme fra andre DPS i andre sykehusområder, f.eks. basert på pasientens ønsker. Dersom en pasient ønsker å velge en avtalespesialist som er knyttet til et annet DPS enn pasientens lokale, vil det være mest hensiktsmessig om pasienten henvises til den ønskede avtalespesialist sitt DPS. Dette for å ha bedre kontroll hvis det senere skulle oppstå fristbrudd.

Databasen over avtalespesialister, psykisk helsevern i Helse Sør-Øst

Henviser/fastlege kan få tildelt tilgang til databasen over avtalespesialister, psykisk helsevern av Informasjonstjenesten Velg behandlingssted tlf. 24 24 05 00 (klokka 09.00–15.00). Databasen gir oversikt over alle avtalespesialister og deres behandlingstilbud, samt hvilket DPS avtalespesialisten er tilknyttet.

Oversikten over alle avtalespesialister finner du på nettsidene til Helse Sør-Øst.

Det er etablert en regional prosjektgruppe med representanter fra aktuelle DPS, legeforeningen, psykologforeningen, regionalt brukerutvalg, tillitsvalgt og fastlege fra praksiskonsulentordningen (PKO).

Prosjektgruppe felles henvisningsmottak i Helse Sør-Øst
Thomas Vestre Hansen	Helse Sør-Øst RHF	Prosjektleder fra 1.10.2022
Rasmus Dynna	Sykehuset Innlandet HF/Gjøvik DPS	Psykologfaglig rådgiver
Stine Elton	Sykehuset Innlandet HF/Gjøvik DPS	Inntakskoordinator
Annika Leirdal Ringen	Sykehuset Innlandet HF/Gjøvik DPS	Merkantilt
Annette Lilletvedt	Sørlandet sykehus HF/Østre Agder DPS	Psykologspesialist
Karina Vatne Danielssen	Sørlandet sykehus HF/Østre Agder DPS	Psykologspesialist
Kine Ramstad	Akershus universitetssykehus HF/Kongsvinger DPS	Avdelingsleder
Anne Botilsrud	Akershus universitetssykehus HF/Kongsvinger DPS	Kontorpersonell
Bente Øvensen	Den Norske Legeforening	Avtalespesialist
Marit Grande	Psykologforeningen	Avtalespesialist
Eli Ringstad Skeid	Diakonhjemmet sykehus	Praksiskonsulentordningen
Sebastian Blancaflor	FFO	Brukerrepresentant
Birgit Aanderaa	Oslo universitetssykehus HF/Norsk psykologforening	Foretakstillitsvalgt
Yngve Arner	Akershus universitetssykehus HF/Groruddalen DPS	Avdelingsleder
Hege Kwon Vangen	Akershus universitetssykehus HF/Groruddalen DPS	Konst. Avdelingsleder
Ingunn Aanderaa Opsahl	Akershus universitetssykehus HF/Groruddalen DPS	Seksjonsleder
Roe Brufladt Eide	Oslo universitetssykehus HF/Søndre Oslo DPS	Inntaksansvarlig
May Kristin Øverby	Oslo universitetssykehus HF/Søndre Oslo DPS	Seksjonsleder
Erlend Hangaard	Oslo universitetssykehus HF/Nydalen DPS	Avdelingsleder
Christine Bull Bringager	Oslo universitetssykehus HF/Nydalen DPS	Seksjonsleder
Line A. Hoston	Lovisenberg Diakonale Sykehus/Lovisenberg DPS	Prosjektleder
Martin Åm	Lovisenberg Diakonale Sykehus/Lovisenberg DPS	Medisinskfaglig rådgiver
Line Margrethe Tunang-Nybakk	Diakonhjemmet sykehus/Vinderen DPS	Inntakskoordinator
Håkon Sverre Lucke	Diakonhjemmet sykehus/Vinderen DPS	Konstituert avdelingsleder
Elisabeth Johnsen	Diakonhjemmet sykehus/Vinderen DPS	Enhetsleder
Mette Camilla Moen	Sykehuset i Vestfold HF/DPS Vestfold	Avdelingsleder
Hege Elisabeth Vigger Pedersen	Sykehuset Telemark HF/DPS Notodden	Prosjektleder
Pål Dåstøl	Sykehuset Østfold HF/DPS Sarpsborg	Avdelingsleder
Helena Marie Wallin	Sykehuset Østfold HF	Spesialirådgiver
Åse Birgitte Lyngstad	Vestre Viken HF/Kongsberg DPS	Avdelingsoverlege
Eirik Degerstrøm Hagen	Vestre Viken HF/Asker DPS	Avdelingsleder
Christian Hølland Eikeland	Vestre Viken HF/Ringerike DPS	Avdelingsleder
Margrete Nysterud	Vestre Viken HF/Drammen DPS	Avdelingsleder
Camilla Rønning	Vestre Viken HF/Bærum DPS	Avdelingsleder
Tom Ellingsen	Ahus/Øvre Romerike DPS
Wenche Brandtzæg Nikolaisen	Ahus/Follo DPS	Avdelingsleder
Katrine Sofie Hippe	Ahus/Nedre Romerike DPS	Avdelingssjef
Øyvind Haaseth	Ahus/Nedre Romerike DPS	Seksjonsleder
Berit Trøgstad Bungum	Helse Sør-Øst RHF	Prosjektdeltager, IKT
Marianne Nordve	Helse Sør-Øst RHF	Prosjektdeltaker, rådgiver
Berit Herlofsen	Helse Sør-Øst RHF	Prosjektdeltager, juridisk
Jan Morten Engzelius	Helse Sør-Øst RHF	Prosjektdeltager, PKO
Lars Kittilsen	Helse Sør-Øst RHF	Prosjektdeltager, kommunikasjon

Styrungsgruppe felles henvsiningsmottak Helse Sør-Øst
Rolle	Stilling	Representerer
Styringsgruppeleder	Cecilie Skule, Avdelingsdirektør, enhet for psykisk helsevern og rusbehandling, Helse Sør-Øst RHF	Helse Sør-Øst RHF
Representant fra fagdirektørene	Halfrid Waage, fagdirektør Sykehuset Telemark HF	Regionalt fagdirektørmøte
Representant fra HF/sykehus	Benedicte Thorsen-Dahl	Sykehuset Innlandet HF
Representant fra HF/sykehus	Vegard Øksendal Haaland	Sørlandet sykehus HF
Representant fra HF/sykehus	Øystein Kjos	Akershus universitetssykehus HF
Representant	Heidi Roald, spesialrådgiver/advokat	Norsk Psykologforening
Representant	Siri Næsheim, spesialrådgiver/jurist Legeforeningen	Den norske legeforening
Konserntillitsvalgte	Hanne Indregard Lind Christian Grimsgaard	Konserntillitsvalgte
Brukerrepresentanter	Sebastian Blancaflor Aina Nybakke	Regionalt brukerutvalg

Evaleringsrapport

Protokoll fra oppfølgingsmøter

Mal for samarbeidsavtale innen psykisk helsevern 09.12.22 (DOCX)

Informasjon til pasient (oppdatert 30.03.2023) (DOCX)

Informasjon til pasient (oppdatert 30.03.2023) (PDF)

Rapport - Felles henvisningsmottak i psykisk helsevern i Helse Sør-Øst (PDF)

Sluttrapport prosjekt rettighetsvurdering i avtalepraksis i Helse Sør-Øst (PDF)

Informasjonsmøte i Oslo 07.12 (PDF)Mal – samarbeidsavtale psykisk helsevern (PDF)

Nasjonale avklaringer – rettighetsvurdering av henvisninger til psykisk helsevern (PDF)

Mottak, vurdering og oppfølging av henvisning (PDF)

Vedtatt prosjektmandat – oppdatert 24.06 (PDF)

Orienteringsbrev til ansatte og ledere ved aktuelle DPS 08.03 (PDF)

Orienteringsbrev til fastleger og kommuner ved aktuelle DPS 22.02 (PDF)

Orienteringbrev til avtalespesialister ved aktuelle DPS 17.02 (PDF)

Referat fra møte mellom legeforeningen, psykologforeningen og RHF-ene 12.01 (PDF)

Referat fra møte mellom legeforeningen, psykologforening og RHF-ene 10.12 (PDF)

Prosjektmandat felles henvisningsmottak (september 2021) (PDF)

Hvis en pasient har spesielle ønsker om et behandlingssted, bør dette fremkomme før rettighetsvurderingen.

Ønsker pasienten å bytte behandlingsted før behandlingen starter, skal DPS bidra til at pasienten får starte behandling ved et annet behandlingssted (DPS/avtalespesialist) så fremt aktuelt behandlingsted har ledig kapasitet.
Pasienten må regne med at ventetiden kan bli lengre.

Dersom behandlingen er påstartet, er det normalt behandlingsstedet der pasienten venter eller mottar helsehjelp, som bidrar til å videresende pasienten til et annet behandlingsted (DPS/avtalespesialist) så fremt aktuelt behandlingssted har ledig kapasitet. Pasienten kan også selv ta kontakt med nytt behandlingssted, som kan bidra med at pasienten får skiftet behandler.

Hovedregelen er at det er avtalespesialisten som pasient går til behandling hos, skal bidra til å finne nytt behandlingssted. Om felles henvisningsmottak involveres, så bør man sammen bidra til at pasienten får mulighet til skifte behandlingssted. Det er ikke behov for at fastlege/henviser sender ny henvisning.

Rett til fritt behandlingsvalg» gir pasienten rett til å velge hvilken virksomhet, herunder hvilket henvisningsmottak innenfor det enkelte helseforetak, som skal vurdere henvisningen.

Se vedlagt notat punkt 6:

Nasjonale avklaringer angående iverksetting av rettighetsvurdering av henvisninger til psykisk helsevern

Pasienter med rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten har rett til å velge ved hvilken offentlig eller privat virksomhet helsehjelpen skal ytes. Retten gjelder alle offentlige virksomheter, og private virksomheter som har avtale med et regionalt helseforetak. Etter at pasienten er vurdert å ha rett til nødvendig spesialisthelsetjeneste og har fått tildelt en individuell juridisk frist, kan pasienten dermed velge blant flere private virksomheter enn på henvisningstidspunktet, jf. første ledd. Pasienten kan velge å motta helsehjelpen hos virksomheter som har avtale med et RHF om å levere den typen helsehjelp pasienten har behov for. 

Pasienten kan ikke velge behandlingsnivå. Retten til valg av behandlingssted innebærer altså ikke en rett til å velge mer spesialisert behandling enn det pasienten har behov for. Det er virksomheten som vurderer henvisningen som avgjør hvilket behandlingsnivå pasienten har behov for, jf. pasient- og brukerrettighetsloven §§ 2-1 b og 2-2. Det avgjørende for om pasienten kan velge et behandlingssted er ikke hvor i spesialisthelsetjenesten tilbudet er plassert, men hvilken funksjon det ivaretar. En sykehusavdeling som ivaretar lokalsykehusfunksjoner i sitt opptaksområde i tillegg til et spesialisert behandlingstilbud for et større område, kan ikke avvise pasienter som velger seg til lokalsykehustilbudet med begrunnelsen at pasienten ikke kan velge behandlingsnivå.

I utgangspunktet skal pasienter som allerede er i et forløp ikke rettighetsvurderes på nytt. Dersom pasienten allerede er i behandling hos avtalespesialisten og det vurderes at pasienten fortsatt trenger behandling, men hos en annen avtalespesialist, skal ikke disse henvises via DPS for rettighetsvurdering. . En avtalespesialist kan likevel sende henvisningen til DPS for rettighetsvurdering hvis henvisningen er veldig gammel, pasienten ikke har startet behandling og den egentlig burde vurderes på nytt. Dersom en avtalespesialist videresender henvisning til DPS og pasienten ikke tidligere har vært rettighetsvurdert, må henvisningen rettighetsvurderes på DPS-et.

Pasienter kan alltid klage over at tilbudet vi har gitt innebærer at de ikke å få den helsehjelpen de mener de trenger, men her er kanskje spørsmålet mer knyttet til rett til valg av behandlingssted?

Det fremkommer av informasjonsbrev at de enten får behandling ved et DPS eller AS – ønskes AS kan/bør dette presiseres i henvisningen.

Nei, dette medfører unødvendig dobbeltarbeid hvis pasienten nylig er rettighetsvurdert. Viderehenvisning til en annen avtalespesialist bør imidlertid begrense seg til de tilfeller der førstnevnte ikke har riktig kompetanse, eller der det har skåret seg mellom dem slik at det å fortsette helsehjelpen vil fungere dårlig.

Avtalespesialisten har her et ansvar for viderehenvisning.

Avtalespesialisten må selv vurdere om det er gitt et faglig forsvarlig behandlingstilbud. Eventuelle ønsker om å få time på en fast dag kan selvsagt fremmes, men burde i så fall fremgå allerede i henvi

Pasienter som vurderes til ikke å ha behov for spesialisert helsehjelp skal få avslag og vil da bli førstelinjens ansvar. Det skal ikke være noen endring i terskelen for å komme inn i spesialisthelsetjenesten med felles henvisningsmottak, og avtalespesialister har også tidligere vært pålagt å følge prioriteringsveilederne, selv om de ikke har rettighetsvurdert.

Når det er sagt, er vi kjent med bekymringen for at noen «gråsonepasienter» som tidligere kan ha fått hjelp av avtalespesialister nå risikerer å få avslag. Dette må det følges med på, og flere har også lagt til rette for tettere kontakt mellom spesialisthelsetjenesten og fastleger for å etablere systemer for veiledning. Det er også viktig at eventuelle avslag inneholder noe som kan bistå henviser i å hjelpe pasienten videre.

Fastlege og pasient har kommet like langt – om enn ikke kortere – dersom det foreligger et avslag uten annen begrunnelse enn at «det forventes at dette håndteres i kommunehelsetjenesten.» Det er mulig at kommunen har etablert behandlingstilbud som pasienten kunne ha dratt nytte av, men at fastlegen faktisk ikke er klar over dette. Det er fastlegens oppgave å ha oversikt over slike tilbud. Men dette er vanskelig, da slike tilbud kommer og går. Enkelte DPS har svart at de sitter inne med oversikt over kommunale tilbud innen psykisk helse. Da bør DPS-et komme med konkrete forslag til alternative løsninger i «Avvisningen.»

Avtalespesialister må som annet helsepersonell sørge for å yte forsvarlige tjenester. Hvis DPS-et oversender en henvisning om en pasient som avtalespesialisten mener han/hun ikke kan gi et forsvarlig tilbud, bør han/hun si nei til å motta.

Her bør man søke å få til en overføring til ny behandler, for pasienten er jo kommet inn i spesialisthelsetjenesten selv om det den gang ikke ble foretatt en rettighetsvurdering.

Pasienter har rett til å medvirke ved valg mellom forsvarlige og tilgjengelige tjenesteformer. Det forutsettes altså et samspill mellom pasient og behandler, se merknadene til pbrl. § 3-1 i Helsedirektoratets lovrundskriv. Her står det også at dette imidlertid ikke innebærer at pasienten har rett til å velge hvilken metode som skal benyttes dersom helsepersonellet mener en annen metode er bedre egnet eller mer forsvarlig. Så hvis det siste er tilfellet må pasienten finne seg i at tilbudet som gis vil være gruppebehandling.

Avtalespesialister kan ikke si nei til å motta en henvisning ut fra egen faglig preferanse/egne ønsker. Han/hun kan bare si nei ved manglende kapasitet (som i så fall burde vært kjent for DPS-et på forhånd) og dersom tilbudet ikke vil være forsvarlig.

Dette er omtalt under punkt 14 i prinsippene RHF-ene og profesjonsforeningene ble enige om. Plikten til å sikre at helsehjelpen helsepersonellet gir alltid er forsvarlig ligger på alt helsepersonell, også de som jobber på DPS-et. Det vises til dokumentet «Prinsipper for start av rettighetsvurdering for alle henvisninger til psykisk helsevern («En vei inn»)»
Nasjonale avklaringer angående iverksetting av rettighetsvurdering av henvisninger til psykisk helsevern.

Pasienter som har avsluttet behandling, skal ved behov for ny behandling henvises på vanlig måte for å få en ny rettighetsvurdering. Dette vil også gjelde for pasienter som har fått sin behandling hos avtalespesialist, og som har avsluttet behandlingen. Dersom pasienten ønsker det, og behandler vurderer det som hensiktsmessig, kan behandler tilby 1-3 oppfølgingssamtaler uten ny henvisning. Det vises til dokumentet «Prinsipper for start av rettighetsvurdering for alle henvisninger til psykisk helsevern («En vei inn»)» punkt 18
Nasjonale avklaringer angående iverksetting av rettighetsvurdering av henvisninger til psykisk helsevern.

Alle pasienter må være rettighetsvurdert (fra 1.9.2023).

Avtalespesialister har ikke anledning til å ta imot pasienter der Helfo er kjøper. Men avtalespesialister bør selvsagt ta inn pasienter fra DPS-ene/andre avtalespesialister som står i fare for å oppleve fristbrudd.

Ja, retten til fornyet vurdering etter pbrl. § 2-3 gjelder som før. Begrepet second opinion bør imidlertid reserveres til de tilfeller helsepersonellet selv ber en kollega vurdere en pasient. Retten til å få en fornyet rettighetsvurdering av henvisningen er en pasientrettighet som bare gjelder én gang for samme tilstand etter henvisning fra allmennlege.

Dette er å regne som ny tilstand og må rettighetsvurderes.

Hvis avtalespesialisten ikke har kapasitet til å starte helsehjelpen innen fristen, bør han/hun gi beskjed så snart som mulig slik at DPS-et kan finne et annet behandlingstilbud.

Avtalespesialister kan ikke takke nei til pasienter som er i behov av tolk.

HSØ betaler for tolketjenester.

https://www.helse-sorost.no/helsefaglig/samarbeid/avtaler-med-private/avtalespesialister/#tolketjenester

Dialogmelding er ikke tiltenkt klagedokument. Om henviser klager på vegne av pasient, skal samtykke fra pasient fremkomme. Når en pasient klager skal dette håndteres særskilt og utenfor pasientens journal og dokumentasjonen skal håndteres i P360. Dette er ikke mulig ved bruk av dialogmelding.

Oslo universitetssykehus HF har en bra veileder for hvordan de håndterer pasientsaker. eHåndbok - Behandling av pasientklager (ous-hf.no)

Her er også henvist til veileder Veileder i behandling av klagesaker etter pasient- og brukerrettighetsloven. Internserien 1/2021 (helsetilsynet.no)

Henvisningsmottaket skal innen 10 virkedager ha rettighetsvurdert nye henvisninger, og distribuert informasjon til henviser og pasient om resultatet av rettighetsvurderingen. Tildelt tid med dato, klokkeslett og oppmøtested for pasienter som har blitt tildelt en rett til nødvendig helsehjelp skal også sendes til pasienten innen 10 virkedager fra dato mottatt henvisning i spesialisthelsetjenesten. Man kan lokalt avtale at henvisningsmottaket delegerer til avtalespesialist å sende ut informasjon til pasienten om praktiske detaljer som dato for oppmøte, klokkeslett og oppmøtested.

Det vises til dokumentet «Prinsipper for start av rettighetsvurdering for alle henvisninger til psykisk helsevern («En vei inn»)» punkt 10 og 11.
Nasjonale avklaringer angående iverksetting av rettighetsvurdering av henvisninger til psykisk helsevern.

Pasienten skal ha informasjon om tidspunkt, oppmøtested og andre praktiske opplysninger. Det bør derfor sendes ut brev (blant annet for dokumentasjon).

Per i dag er det helseforetak/sykehus som kan henvise til høyspesialiserte tjenester (3. linje) i spesialisthelsetjenesten. Nå som avtalespesialistene etterhvert vil behandle rettighetsvurderte pasienter, må dette vurderes. Helse Sør-Øst RHF vil søke avklaring på dette punktet.

I rammeavtalene mellom Helse Sør-Øst RHF og legeforeningen/psykologforeningen fremgår det at Helse Sør-Øst RHF kan be om en redegjørelse fra avtalespesialisten dersom pasientrettet aktivitet utgjør mindre enn 80 prosent av normtallet på 1 050. Dersom avtalespesialisten redegjør for deltakelse i inntaksarbeid av et visst omfang, vil Helse Sør-Øst RHF vurdere aktiviteten og om driftstilskuddet skal reduseres eller ikke.

Det vises til dokumentet «Prinsipper for start av rettighetsvurdering for alle henvisninger til psykisk helsevern («En vei inn»)» punkt 8: Nasjonale avklaringer angående iverksetting av rettighetsvurdering av henvisninger til psykisk helsevern.

Avtalespesialisten må selv sørge for å følge opp egne ventende pasienter, enten de er rettighetsvurdert eller ikke.

For at noe skal kunne registreres som pasientutsatt, må pasienten ha fått et konkret tilbud innen fristen som han/hun har takket nei til. Slik er det også i dag.

Retten til refusjon har ikke noe sluttdato

Skal de fortsatt motta pasienter gjennom felles henvisningsmottak?

Avtalen med Helse Sør-Øst RHF avsluttes normalt når spesialisten blir 72 år. Da vil spesialisten ikke lenger være en av Helse Sør-Øst sine avtalespesialister. De vil da heller ikke lenger få rettighetsvurderte henvisninger videresendt fra DPS-ene. Spesialisten kan imidlertid fortsette å yte helsehjelp til pasienter som er under behandling og også ta imot nye henvisninger direkte i tråd med vilkårene i § 3 i Forskrift om rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter.

Avtalespesialister som nærmer seg aldersgrensen men som planlegger å fortsette med trygderefusjon gjennom denne overgangsordningen, bør i god tid før overgangen kontakte DPS-et for å sikre en forsvarlig overgang. Antallet nye pasienter bør reduseres, slik at det f.eks. ikke oppstår problemer med fristbrudd.

Kan spesialistene kreve egenbetaling fra pasienter i tillegg til egenandelen når de mister driftstilskuddet?

Nei. Tilbudet skal representere et «åpent og kontinuerlig tilbud til befolkningen» jf. overnevnte forskrift § 3 nr. 2. Det følger videre av Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege at pasienters egenbetaling er uttømmende regulert i forskrift.

Henvisninger fra primærhelsetjenesten til spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern for voksne skal fra 1. september 2023 sendes felles henvisningsmottak ved et DPS for rettighetsvurdering, før de sendes til en avtalespesialist. Dette gjelder i utgangspunktet også henvisninger til avtalespesialister som er nevropsykologer.

Av avtalespesialistene i Helse Sør-Øst er det i dag i overkant av 20 nevropsykologer. Disse kan motta henvisninger fra alle felles henvisningsmottak i regionen. På den måten får man utnyttet kapasiteten på best mulig måte. Pasienter har også rett til å velge behandlingssted. En oversikt over hvilket felles henvisningsmottak nevropsykologene er tilknyttet, og hvor de lokalisert, finner du på nettsiden til Helse Sør-Øst under avtalespesialister.

Henviser/fastlege kan derfor sende henvisningen som skal til nevropsykolog til sitt lokale felles henvisningsmottak for rettighetsvurdering. Dersom det er ønske om en spesifikk/navngitt nevropsykolog tilknyttet et annet DPS, bør henvisningen sendes til det felles henvisningsmottaket som nevropsykologen er tilknyttet.

Henvisninger som ikke omhandler psykisk helsevern for voksne, skal fortsatt sendes direkte til nevropsykologen.

Dette gjelder blant annet:

henvisning av barn
henvisninger med bakgrunn i somatiske problemstillinger
sakkyndighetserklæringer, for eksempel NAV eller andre instansers bestilling av sakkyndighetserklæring

Interne henvisninger i spesialisthelsetjenesten (som allerede er rettighetsvurdert) sendes direkte til nevropsykologen.

Oppsummert vil avtalespesialister som er nevropsykologer kunne få henvisninger/henvendelser fra fire kilder:

Fra et felles henvisningsmottak ved et DPS når henvisningen gjelder psykisk helsevern for voksne.
Direkte fra fastlege dersom henvisningen gjelder barn eller somatiske problemstillinger.
Viderehenvisninger for pasienter som allerede er kommet inn i spesialisthelsetjenesten (er rettighetsvurdert) og som derfor er i et behandlingsforløp.
NAV eller andre instanser som bestiller sakkyndighetsoppdrag.

Felles henvisningsmottak

Bakgrunn​

​Første fase

Andre fase

Delprosjekt Oslo​​

Pasienters rett til å velge behandlingssted ved innføring av felles henvisningsmottak

Etablering av felles henvisningsmottak ved DPS

Pasienter kan velge å motta helsehjelpen hos en avtalespesialist

Henvisninger til avtalespesialist

Databasen over avtalespesialister, psykisk helsevern i Helse Sør-Øst

Prosjektgruppe

​​Styringsgruppe

​Relevante dokumenter (​oppdatert 19.04​.2024)​

Ofte stilte spørsmål

Kan pasienter bytte avtalespesialist etter at rettighetsvurdering er gjennomført?

En avtalespesialist ønsker å fordele pasienten til en annen behandler og er tydelig på at det er kjemien/relasjonen som er årsaken til at pasienten ikke nyttiggjør seg behandling.

En pasient fra Vestre Viken ønsker en avtalespesialist i Oslo. Hvem skal rettighetsvurdere henvisningen?

Kan pasient velge å overføre rett fra DPS til avtalespesialist?

Pasienter som har vært i behandling hos en avtalespesialist før felles henvisningsmottak ble etablert 01.09.23. Må de rettighetsvurderes når de overføres til DPS eller til en annen avtalespesialist?

Kan pasient klage på å ha fått tilbud ved DPS og ikke hos en avtalespesialist?

Kan en avtalespesialist avslutte en pasient etter én time for så å be fastlege om å sende en ny henvisning til felles henvisningsmottak for fordeling til en ny avtalespesialist?

Når kan en avtalespesialist avslutte en pasientbehandling, med begrunnelse at pasienten har fått et faglig forsvarlig behandlingstilbud, som pasienten selv har takket nei til?

Hvem skal hjelpe pasienter som får avslag av felles henvisningsmottak?

Hvilke pasienter kan avtalespesialistene si nei til?

Må dagens pasienter rettighetsvurderes på nytt dersom avtalespesialisten slutter?

Kan en avtalespesialist som tilbyr gruppebehandling avslutte pasienten uten å viderehenvise til annen avtalespesialist som driver individuell behandling selv om pasienten ønsker viderehenvisning?

Kan avtalespesialister reservere seg mot noen pasientgrupper og pasienter?

Kan avtalespesialistene ta inn tidligere pasienter til 1-3 vurderingstimer uten at de har fått en rettighetsvurdering i felles henvisningsmottak?

Kan avtalespesialistene ta inn pasienter som ikke kommer fra felles henvisningsmottak? For eksempel fristbruddpasienter.​

Kan henviser henvise til andre HF ved avslag i felles henvisningsmottak for second opinion?

​Hva skjer dersom en avtalespesialist får for mange henvisninger?

Kan en avtalespesialist takke nei til en pasient med behov for tolk?

Er det greit å klage på henvisning i form av dialogmelding?

Skal pasienten både ha et rettighetsbrev fra DPS og et brev med konkret time fra avtalespesialist innen 10 dager?

Kan avtalespesialisten ringe pasienten for å avtale et konkret tidspunkt eller må dette gjøres i brevform?

​​​​Kan avtalespesialistene henvise rettighetspasientene til andre tjenester som for eksempel RASP, personlighetspoliklinikken, OCD-spekterpoliklinikken?

Vil avtalespesialister som deltar i felles henvisningsmottak få redusert krav til antall pasienter?

Hvordan følges ventelistene opp?

Vil det være ok å registrere dette som pasientutsatt frist?

Når er det slutt på refusjon for pasienter uten rettighetsvurdering?

​Hvilke regler gjelder for avtalespesialister som får beholde trygderefusjon etter å ha fylt 72 år?

Skal de fortsatt motta pasienter gjennom felles henvisningsmottak?

Kan spesialistene kreve egenbetaling fra pasienter i tillegg til egenandelen når de mister driftstilskuddet?

Hvor skal henvisninger til nevropsykolog sendes?